Ensom eller alene?

Gjennom en liten åpning i den massive muren, siver noen få lysstråler inn i den mørke, fuktige fengselscellen. Størrelsen på cellen får meg til å grøsse, og jeg kjenner umiddelbart et ubehag når fingertuppene berører veggene på begge sider når jeg strekker ut armene. Jeg bøyer meg litt ned for å se ut av åpningen. En iskald trekk pisker mot kinnene, og jeg må myse for å se klart. Rett der, på den andre siden av sjøen, så nære, men akk så fjernt, ligger sivilisasjonen, friheten og lykken.

Jeg reiser meg opp og lukker øynene et lite øyeblikk. Hvordan er det mulig å overleve i en slik isolasjon, tenker jeg, i det guiden på hodetelefonen leder meg videre gjennom blokkene på det som en gang var det beryktede statsfengselet på Alcatraz. Stedet for de verste av de verste forbryterne.

Fanger som blir intervjuet om tiden bak lås og slå ute på fengselsøya, forteller at de små kikkhullene i muren var noe av det verste de opplevde. Det å kjenne lukten, høre lyden og se små glimt av samfunnet gjennom disse hullene, forsterket savnet etter samtaler, berøringer og nærhet.

Etter fysiologiske og trygghetssøkende behov, anses sosial tilhørighet som det mest grunnleggende behovet for oss mennesker. Vi trenger kjærlighet, vennskap og å føle oss sett, hørt og verdsatt. Mangler vi dette, vil det påvirke vår atferd og motivasjon til behovet er dekket. For mange kan angsten for ensomhet være så stor at vi holder fast på nære personer i livet vårt, selv om det er mennesker som ikke gjør oss godt.

Når vi konstant omgis andre mennesker, enten det er fysisk eller virtuelt gjennom sosiale medier, er det fort gjort å glemme noe vesentlig. Behovet for tilhørighet gjelder ikke bare i relasjoner til andre mennesker, det gjelder også i relasjonene vi har til oss selv. Det er vondt å kjenne på ensomhet, men det må ikke forveksles med alenetid. Det å ha tid til å være alene er faktisk et grunnleggende behov som vi ikke må overse.

Har du tenkt over hva som skjer med deg når du er alene? Færre forstyrrelser fra omverdenen, betyr redusert strøm av nye impulser til hjernen. Det som allerede er inni hodet ditt, får dermed fred og spillerom til å struktureres og videreutvikles.

Ved å rydde og sortere tankene i kategorier, blir du for eksempel bedre til å skille mellom hva du synes er viktig eller uviktig, hva som er rett eller galt og hva du synes er positivt eller negativt.

Alenetid gir deg også anledning til å re-tenke og fordype deg i mer sammensatte og kompliserte tankerekker. Det kommer til nytte i samtaler. Alle har vi vel argumentert ut fra det vi tenker der og da, og ubevisst gitt inntrykk av at vi har tenkt nøye gjennom et tema?

Tankene beskriver verden slik du ser den. Når du ikke fordyper deg utover det som faller deg inn, skaper tankene en unyansert oppfattelse av livet rundt deg.

Hvordan du oppfatter verden, sier altså noe om hvordan du tenker. Lærer du å fordype deg og forstå hvordan du tenker, lærer du også å forstå hvorfor du oppfatter verden slik du gjør. Dette er nyttig å vite, for når du forstår hvordan du oppfatter verden, kan du bedre oppfatte og forstå deg selv.

“Hvem er jeg?” kan altså forklares med slik du tenker om det som er rundt deg. Tenker du annerledes, er også du en annen.

Alenetid er derfor gull verdt om du vil finne deg selv, og utvikle deg til den personen du ønsker å være. Husk bare at alenetid ikke handler om ensomhet, men om å praktisere oppmerksomt nærvær til deg selv.

Alenetid vil gjøre at du lærer nye sider om deg selv. Mindre impulser og mer ro og fordypning vil gjøre deg bedre i stand til å sortere bort negative tanker. Du vil bli bedre kjent med dine styrker og svakheter, slik at du kan gjøre mer av det du liker, og håndtere det du ikke liker på en bedre måte. Du vil lære å stå støtt alene, og du vil innse at selv når du er sammen med andre, er du egentlig alene. Du er et unikt, selvstendig individ på vår jord.

Et godt valg i hverdagen er å aldri unnskylde deg for å trenge tid for deg selv.

 

(Foto: Frank Garneng)

 

 

Blir du misforstått?

 

 
 
Er du våken? Da er du allerede i gang. Du er en jeger, og du jakter på inntrykk.
 
Du har sofistikert utstyr tilgjengelig. Du har øyne som ser, og ører som hører. Du har smaksløker i munnen, og en nese for dufter. Ditt største organ, huden, lar deg berøre og kjenne. Du er som et levende og avansert overvåkningssenter. Byttet ditt, inntrykkene, videreformidles lynraskt via det indre bredbåndet ditt og frem til sentralnervesystemet.
 
Hva du har fanget av inntrykk, er det ingen som vet. Knapt nok du selv.
 
Inntrykksdatabasen din minner nemlig om en enorm samling av fotografier. Du knipser ofte og ukritisk, og mange bilder blir nesten like. Noen bilder blir dessuten uskarpe. Du skulle nok ha ryddet, kategorisert og slettet. Det finnes noen blinkskudd også. Kanskje du skulle forstørret noen av dem? Eller laget en fotominnebok?
 
Enten du blar i inntrykksdatabasen eller i bildesamlingen din, skjer det automatisk noe hos deg. Du begynner å tenke. Du begynner en indre dialog med deg selv. Hvis et bilde, eller et inntrykk, viser en vakker, rød rose, hva tenker du da? Tenker du på den første daten mellom deg og din kjære? Eller kanskje på begravelsen du var i? Det er også mulig å ikke tenke så mye, for eksempel å bare tenke at rosen er rød, ikke hvit eller en annen farge.
 
Hva du tenker, er det ingen som vet. Det er dine hemmeligheter.
 
Hemmeligheter er spennende, og samtidig kan de være ganske så risikofylte. Disse hemmelige tankene kan nemlig føre til følelser. Følte du noe da du tenkte på den røde rosen? Hvis du tenkte på daten deres, ble du sikkert glad? Men tenkte du på en begravelse, kjente du kanskje på en tomhet og trist følelse.
 
Gode følelser er fint, men tankene kan også føre til at du føler frykt, hat, sorg eller sinne. Dette er vonde følelser som ikke gjør livet ditt enklere. Når slike følelser begynner å vokse inni deg, kreves det trening i å kunne re-tenke for å skape nye og gode følelser.
 
Noen blir spesialister på å skjule følelsene sine. Andre viser sine følelser uten blygsel. Vet folk hva du føler?
 
Enten følelsene er gode eller vonde, har de en tendens til å påvirke adferden din. Det gjelder både hvordan du oppfører deg mot deg selv, men også hvordan du oppfører deg mot andre. Kroppsspråket og det verbale språket forsterker følelsen din, samtidig som andre erfarer det du gjør, og danner seg sine egne tanker.
 
Med unntak av det du gjør i skjul, er adferden din ingen hemmelighet. Tvert i mot. Av tanker, følelser og adferd, er adferd det absolutt enkleste å oppfatte. Husk derfor at adferden din går rett inn i andres inntrykksdatabaser. Der blir den tenkt på og tolket. Din adferd blir definert som deg og din personlighet.
 
At din adferd definerer deg, er selvfølgelig en utfordring. Noen ganger har du gjerne sagt noe før du fikk tenkt deg om? Du har hatt gode hensikter, men noe kom feil ut? Kanskje er du trist etter en traumatisk hendelse, og tankene om dette får aldri hvile? Når vi ikke skjønner adferden din, kan det skyldes at vi ikke forstår eller tenker over dine forutsetninger. Slik oppstår mange misforståelser.
 
Et godt valg i hverdagen er å være bevisst på hvordan inntrykk, tanker, følelser og adferd påvirker hverandre.
 
Inntrykk skaper tanker. Gode tanker skaper gode følelser. Gode følelser skaper gode handlinger.
 
Dine handlinger er deg.
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits