Er du en god venn?

La oss beskrive en god venn. Det trenger ikke være en virkelig person, eller en venn du allerede har. Det holder om du bruker fantasien og ser for deg en drømmevenn. Hvordan ser drømmevennen din ut?

Siden det er jeg som skriver og du som leser, får jeg beskrive vennen din for oss. Det kan være jeg bommer helt, men da kan du tenke inni deg hvordan du vil det skal være. Jeg later som om vennen din er en gutt, men det kan godt være en jente. Det er opp til deg.

Dere har kjent hverandre i mange år, helt siden dere var små barn. Du husker ikke alt dere har gjort sammen, til det er det alt for mye. Det var mye glede, mest glede, men også krangling og uenighet. Heldigvis fant dere alltid tilbake.

Da det stod på som verst i livet ditt, holdt han motivasjonen og humøret ditt oppe. Dine svakheter holdt han for seg selv. Hver gang du engstet deg, ga han deg energi og tro på deg selv.

Når dere lo, lo dere sammen. Noen ganger av hverandre, og det gikk helt fint.

Du tenker at han kommer alltid til å være din beste venn.

Han er god til å lytte, denne vennen din. Han forstår, selv når ingen andre gjør det. Han kjenner deg ut og inn, og du vet han vil deg bare godt. Han er ærlig og aksepterer deg for den du er, selv når du gjør feil og sier ting du ikke burde. Det handler om omtanke, tillit og respekt.

Skjer det noe leit, vet du at han stiller opp for deg. Skjer det noe gøy, er han alltid med. Fremtiden føles trygg. Nå takler du alt. Glasset er halvfullt, livet smiler og lykken blomstrer.

Tanken på en drømmevenn gjør godt. Alle burde ha en god venn, ikke sant? La meg komme til poenget.

Når du leser dette, kan du høre en stemme inni deg som er deg. Denne stemmen, som sier så mye, og som har vært der hele livet ditt, sier den mye fint til deg? Er det en god venn som snakker til deg?

Vil stemmen inni deg ditt beste? Blir du motivert, glad, forstått, akseptert? Får du selvtillit? Tro på at du er god nok som du er?

Eller er du din største kritikker?

Du bestemmer hva stemmen inni deg skal si. Et godt valg i hverdagen er å la din indre stemme være din gode venn. Du vet hva som skal til.

Er du en god venn mot deg selv, er du helt sikkert en god venn for andre også.

Lykke til!

 

 

Hvem ser du i speilet ditt?

 
 
Lyset bølger uavbrutt mot den blanke flaten. Det absorberes ikke, det reflekteres tilbake. I en voldsom fart. Det borer seg gjennom senehinnen og hornhinnen. Irisen leder det videre gjennom pupillen til linsen. Og der, bakerst i øyet, dukker bildene opp på netthinnen. Bildene av deg. Speilbildet ditt. Den du ser.
 
Når barn ser seg i speilet, smiler de gjerne og prøver ut nye, morsomme grimaser. De opplever speilbildet som spennende og nytt, og det vekker glede og begeistring. Dessverre endres magien gradvis med årene. Vi begynner å knytte assosiasjoner til speilbildet. Vi analyserer opplevelsen av oss selv, og hvordan andre opplever oss, og vi tilegner oss egenskaper som ikke vises i speilbildet. Noen inntrykk forsterker vi, andre inntrykk overser vi. Speilbildet viser ikke lenger vårt sanne jeg. Vi erstatter bildet i speilet med vårt indre selvbilde. En smeltedigel av følelser, tanker og inntrykk om oss selv.
 
Normalt har vi en tendens til å glemme det som skjer med oss, særlig det negative, og det gjør at selvbildet vårt må vedlikeholdes. Hvem vi omgir oss med, og hvilke tilbakemeldinger og reaksjoner vi mottar, har derfor viktig påvirkning på selvbildet vårt. Vanligvis foretrekker vi å legge mest merke til reaksjoner hos dem som bekrefter selvbildet vårt, samtidig som vi prøver å unngå reaksjoner hos dem som utfordrer det. Noen mennesker styrker vår selvtillit og selvrespekt, mens andre svekker vår tro på oss selv og vårt menneskeverd. Omgås vi mennesker som gir oss ubegrensede mengder med ros, kjærlighet og trygghet, bygges et robust og godt selvbilde.
 
Som med alt annet, er overdrivelser sjeldent å anbefale, og et overdrevent godt selvbilde er ikke noe unntak. Den som kanskje er mest kjent for sitt overdrevne selvbilde er Narkissos, en ung og pen mann i den greske mytologien. Til tross for sin påfallende arroganse var han beundret for sin skjønnhet, og en dag ble den forheksede jenta Ekho forelsket i ham. Hun kunne bare gjenta siste ord av hva andre sa, og dette irriterte Narkissos så mye at han nektet å gjengjelde hennes følelser. Gudene likte ikke dette og straffet ham til å bli forelsket i sitt eget speilbilde. Slik skulle han selv oppleve å elske noen han aldri kunne få. Narkissos døde da han prøvde å kysse seg selv i speilbildet han så av seg selv i vannet, mens stemmen til Ekho fortsatt kan høres fra skog og fjell. Myten om Narkissos overdrevne selvbilde har også gitt navn til samlebegrepet narsissisme, ofte beskrevet som selvkjærlighet.
 

(Teksten fortsetter under bildet)Michelangelo_Caravaggio_065«Narkissos» av Caravaggio
Galleria Nazionale d’Arte Antica i Roma

 
Noen vil kanskje påstå at det generelt er forskjell på hvordan menn og kvinner opplever selvbildet sitt. Underforstått at noen menn tror de er bedre enn det de faktisk er, og at noen kvinner ikke tror de er så gode som de egentlig er. Farlig påstand selvfølgelig, men dersom det er noe hold i dette, kan det kanskje skyldes at kvinner er flinkere enn menn til å gi ros, kjærlighet og trygghet?
 
Refleksjon er ikke bare lys som speiles fra en blank flate, det kan også være inntrykk og tanker om oss selv, og hvordan vi tror andre oppfatter oss. Felles for begge typer refleksjoner, er at jo mørkere det er, jo mindre refleksjoner blir det.
 
Et godt valg i hverdagen er å reflektere over eget speilbilde.
Er du en lyskilde for andre?
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 


hits

Den indre samtalen

Forstår du deg selv? Forstår du din adferd? Vet du hvorfor du oppfatter, sanser, tenker, resonnerer, velger, husker, tolker, lærer og kommuniserer som du gjør?

Vanskelige spørsmål, selvfølgelig. Psykologi er studiet av atferd, og disse kognitive temaene er kompliserte nok for psykologer. La oss likevel dykke ned i materien å prøve og få et lite innblikk.

Tidlig på 1900-tallet vokste det frem en læringsteori i psykologien kalt behaviorisme. Utgangspunktet for teorien var at all adferd kunne forklares med sammenhengen mellom synlig påvirkning og synlig reaksjon. Man antok at mennesker søker etter fordeler og unngår ulemper, og derfor styres av belønning og straff. Behaviorismens forklaring på hvorfor du gjør som du gjør, kan derfor relateres til din ytre motivasjon om å berike deg selv, eventuelt å unngå ubehag.

I mellomkrigstiden ble behaviorismens tanker videreutviklet. Russiske Lev Vygotskij introduserte det sosiokulturelle læringssyn, der betydningen av sosiale rammer ble sidestilt med stimulus og respons. Dermed gikk man fra å se på mennesket som et primitivt individ, til å være et kulturelt vesen. Vygotskij mente at læringen skjer i et sosialt samspill, og at menneskets levekår påvirker hvordan det tenker. Gjennom bruk av fysiske og intellektuelle verktøy, såkalte medierende artefakter, lærer mennesket å absorbere virkeligheten og forbedre levekårene.

Et eksempel på et fysisk artefakt er internettet, der barn og unge øver seg på en avansert mediekultur. Andre eksempler er leker, spill, klær, sminke, mobiltelefon og kropp. Intellektuelle artefakter kan for eksempel være læreplaner,symboler og språket.
I det sosiokulturelle læringssynet er språket det viktigste verktøyet, der evnen til å integrere kultur og tilegne seg kunnskap øker i takt med språkforståelsen. I følge Vygotskij starter språkutviklingen allerede som spedbarn. Gjennom øyekontakt og mimikk oppnås sosialt samspill, dog på et enkelt nivå. Etter hvert utvikler barna noe som kalles egosentrisk tale, eller “sandkassespråk”, hvor barna prater med seg selv om det de gjør. Samtalene med seg selv utvikles videre og blir etter hvert til indre samtaler. Disse indre samtalene danner grunnlaget for menneskets tanker og mentale adferd, det være seg selvrefleksjon og bevissthet.

Tilbake til spørsmålene i innledningen. Forstår du deg selv? Forstår du din adferd?
Dersom vi skal tro på det sosiokulturelle læringssynet, er du langt på vei et produkt av din omliggende kultur og din evne til å integrere den. Du oppfatter, sanser, tenker, resonnerer, velger, husker, tolker, lærer og kommuniserer slik du gjør, fordi du har og bruker kulturelle verktøy. Eksempelvis språket ditt.

Den psykologiske tilnærmingen til vår adferd er selvsagt mer komplisert enn det som fremkommer her. Likevel kan disse knaggene av kunnskap inspirere til økt bevissthet rundt hvem vi er, og ikke minst hvem vi omgås. Kulturen vi er del av.

Et godt valg i hverdagen er å lytte til din indre samtale. Er du den du vil være?

 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.

hits