Det er lov å få hjelp

 

Ifølge legenden ville moren gjøre Akilles usårbar ved å dyppe han i elva Styx, men glemte å fukte stedet hun holdt ham etter – hælen.
Dette ble hans eneste sårbare sted på kroppen, og i trojanerkrigen blir han drept av en pil som treffer denne hælen.
(Kilde: no.wikipedia.org, commons.wikimedia.org)
 
* * *

 

Akillessenen er kroppens tykkeste og sterkeste sene. Styrken kommer av en rekke tynne kollagenfibre som er tvinnet sammen, slik naturfibre er tvinnet sammen i et sterkt hampetau.
 
Tross tykkelse og styrke, for noen år siden røk jeg akillessenen i høyre fot. Det var smertefullt der og da, men legene fikk meg på beina igjen. Noen uker i gips, og så var jeg klar igjen. Måtte bare trø litt forsiktig i begynnelsen.
 
Et parforhold kan sammenlignes med en akillessene. Mange små situasjoner er med å knytter båndet og gjør det sterkt. Samtid er akilleshæl også et uttrykk for noe som er sårbart.
 
Med tiden kan kroppen fikse både delvis og komplett ruptur, men når endene er langt fra hverandre, er det gunstig å få medisinsk hjelp. Sånn er det med relasjoner også. Noen ganger er det greit å få hjelp til å møtes på nytt. Hjelp til å la fibrene gro sammen igjen.
 
For mange er det vanskelig å søke hjelp til å fikse et parforhold. I stedet isolerer vi våre personlige oppfatninger om sannhet og rettferdighet. Tankene våre gjør oss til ofre, og vi opplever å føle oss sviktet eller såret.
 
Vi er laget slik at vi finner det vi leter etter. Vil vi finne grunner til å føle oss såret, klarer vi det fint. Men leter vi etter styrker og lim i forholdet, finner vi det også. Om vi søker støtte, velger vi gjerne venner som hjelper oss å finne det vi leter etter.
 
Det er tungt å la sårbarhet vike for tilgivelse, men forsoning handler om å tvinne fibre på nytt.
Et godt valg i hverdagen er å søke nøytral hjelp når du føler at endene ikke vil møtes.
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Styres du av følelser?

 
I følge Carl Jung er det to hovedfaktorer som påvirker hvordan vi tar avgjørelser. I den ene enden av skalaen styres vi av det vi mener er rasjonelle tanker, og i motsatt ende styres vi av våre følelser. Flesteparten foretrekker litt av begge deler, men det er normalt å vektes i den ene eller andre retningen.
 
Vet du hvilken retning du foretrekker? Er du en rasjonell tenker, eller et følelsesmenneske?
 
Ordet prinsipp kommer fra det latinske ordet principium som betyr begynnelse. I dag bruker vi prinsipp i flere betydninger, men i de fleste tilfeller kan vi trekke linjen tilbake til opprinnelsen om den grunnleggende tanke. Eksempelvis er rettsprinsipper i rettvitenskapelig sammenheng en sammenfatning av forskjellige grunnleggende normer og retningslinjer.
 
Et prinsipp er rasjonelle tenkeres beste venn. Når en problemstilling kan brytes ned i elementer som passer inn i et grunnleggende system, kan den prinsippfaste forklare rotårsaken til problemet, og dermed også hva som er eneste løsning. Det som virker komplisert, kan med enkel matematisk logikk forklares.
 
Dette forstår ikke mennesker som er styrt av følelser.
 
Følelsesmennesker liker ikke å høre om prinsipper. De finner heller løsninger gjennom sine grunnverdier som vanligvis er knyttet til arv og miljø, eventuelt trosretning eller annen overbevisning. Der rasjonelle tenkere bruker systemer og hodet når de skal ta en avgjørelse, velger følelsesmennesker å behandle sak for sak med hjertet. Empatien står i fokus. Følelsesmennesker antar at de forstår hva andre føler, og i tråd med egen overbevisning finner de løsninger som reflekterer deres verdisyn.
 
Et prinsipp kan lett knyttes til rettferdighet, derav rettferdighetsprinsipper. Men hva er rettferdig? At alle behandles likt? Eller at alle blir sett, hørt og verdsatt som selvstendige individer?
 
La oss ta et tenkt eksempel. En isklatrer faller og lander på en liten hylle hvor han såvidt klarer å klamre seg fast. Han føler dødsangsten i det han ser ned den stupbratte fjellskrenten. Nå venter han på hjelp.
 
Hva tenker du om denne situasjonen? Vektlegger du redselen han opplever, eller tenker du kanskje at slike folk er egoistiske adrenalinjunkier som utsetter andre for fare? Kanskje du tenker at isklatring burde forbys, fordi redningsarbeidet er altfor kostbart, og klatreren snylter på våre skattepenger? Vi bør ha et system for dette, sånn at alle behandles likt?
 
Antakelig har du en klar oppfatning av hva du mener. Men har du rett?
 
Et annet eksempel. Etter flere år med ulovlig opphold i landet, blir en familie sendt ut og tilbake til sitt hjemland. Barna i familien, som aldri har opplevd hjemlandet til foreldrene, er integrert i samfunnet og har relasjoner til venner, skole og nabolag. Nå venter et nytt land, en ny kultur og kanskje en frykt for hva som vil skje.
 
Hva tenker du nå? Selvfølgelig må vi sende ut dem som på urettmessig vis lurer seg inn i landet? Disse menneskene ødelegger for systemet? Eller kjenner du på hva barna føler? På redselen? Vi må da kunne ha unntak for systemet, dette er jo uskyldige mennesker? Stakkars barn?
 
Antakelig har du en klar oppfatning av hva du mener, her også.
 
Om du finner løsninger i systemer og rasjonelle tanker, eller om du bruker verdisettet ditt til å ta avgjørelser, gjør ikke dette deg til en god eller dårlig person. Vi mennesker vektlegger disse tingene forskjellig. Hva som er riktig, avhenger av hvilke briller du har på.
 
Er en person som omtales som “hel ved” en rasjonell tenker, eller en person styrt av følelser?
 
Det er lett å gå i frustrasjonsfellen når to mennesker i hver sin ende av skalaen skal være løsningsorienterte sammen. For å unngå dette, er et godt valg i hverdagen å respektere hva dine samtalepartnere styres av.
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Raus med vilje

 
Balanse er fasinerende. Arbeider du for eksempel med regnskap, er det naturlig å betegne balanse som en oversikt over bokførte verdier. Er du en turner eller en akrobat, driver du med balansekunst. Yoga-øvelser skal hjelpe deg til kroppslig og mental balanse, og sitter du fast i tidsklemma, kan du lese deg opp på “work life balance”. Dersom du hadde vært Isaac Newton, ville du funnet ut at “Til enhver kraft finnes det en like stor og motsatt rettet motkraft”. Vi tenker kanskje ikke så ofte over det, men balanse er noe vi finner overalt.
 
Når avvik oppstår, tenderer situasjonen ofte tilbake mot det normale, mot det gjennomsnittlige. Fysiske eller mentale krefter virker mot ubalansen, og normalsituasjonen forsøkes tilbakeført. Det er et av naturens sterkeste virkemidler, og da er det kanskje ikke rart at rettferdighetsbegrepet vårt også bærer preg av dette?
 
Det heter seg at du må gi for å få. Ingenting kommer gratis. “There ain’t no such thing as a free lunch”. Er du i en situasjon der du får noe, følger det implisitt at noen andre har hatt en intellektuell eller materiell kostnad, og ofte forventes det derfor en form for gevinst på “investeringen”. Med andre ord, du må gi noe tilbake. Det må skapes balanse.
 
Et klassisk eksempel er når en i vennegjengen spanderer en runde med øl. Du har fått, og før eller siden er det din tur til å gi tilbake. Gjør du det du skal, bekrefter du normen, og gruppen er fornøyd. Lar du være, bryter du spillets regler, med fare for å bli utelatt ved neste anledning.
 
Er det riktig at rettferdighet skal basere seg på balanse? Er vår tilsynelatende raushet bare et virkemiddel som trigger forventninger om å få noe tilbake? Gir vi med glede, eller gir vi og tenker -“what´s in it for me?”.
 
Motsetningen blir gjerne at vi tenker at rettferdighet er å dele på godene. La dem som har, gi til dem som ikke har. Vi tar utgangspunkt i ubalansen, i ulikhetene, og vil at folk skal gi etter evne. Det høres på mange måter riktig ut, men det kan fort bli feil det også. -“Jeg har så lite at det er rettferdig at andre gir mer enn meg!” – “Hvorfor skal jeg gi, når jeg har så lite fra før?”
 
Et godt valg i hverdagen er å være raus uten å bokføre det som egenkapital i balansen.
 
Gi med glede, uten å forvente noe tilbake,
og husk at raushet ikke måles i mengde eller evne, men i vilje.
 
Lykke til!
 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten