Er du en god venn?

La oss beskrive en god venn. Det trenger ikke være en virkelig person, eller en venn du allerede har. Det holder om du bruker fantasien og ser for deg en drømmevenn. Hvordan ser drømmevennen din ut?

Siden det er jeg som skriver og du som leser, får jeg beskrive vennen din for oss. Det kan være jeg bommer helt, men da kan du tenke inni deg hvordan du vil det skal være. Jeg later som om vennen din er en gutt, men det kan godt være en jente. Det er opp til deg.

Dere har kjent hverandre i mange år, helt siden dere var små barn. Du husker ikke alt dere har gjort sammen, til det er det alt for mye. Det var mye glede, mest glede, men også krangling og uenighet. Heldigvis fant dere alltid tilbake.

Da det stod på som verst i livet ditt, holdt han motivasjonen og humøret ditt oppe. Dine svakheter holdt han for seg selv. Hver gang du engstet deg, ga han deg energi og tro på deg selv.

Når dere lo, lo dere sammen. Noen ganger av hverandre, og det gikk helt fint.

Du tenker at han kommer alltid til å være din beste venn.

Han er god til å lytte, denne vennen din. Han forstår, selv når ingen andre gjør det. Han kjenner deg ut og inn, og du vet han vil deg bare godt. Han er ærlig og aksepterer deg for den du er, selv når du gjør feil og sier ting du ikke burde. Det handler om omtanke, tillit og respekt.

Skjer det noe leit, vet du at han stiller opp for deg. Skjer det noe gøy, er han alltid med. Fremtiden føles trygg. Nå takler du alt. Glasset er halvfullt, livet smiler og lykken blomstrer.

Tanken på en drømmevenn gjør godt. Alle burde ha en god venn, ikke sant? La meg komme til poenget.

Når du leser dette, kan du høre en stemme inni deg som er deg. Denne stemmen, som sier så mye, og som har vært der hele livet ditt, sier den mye fint til deg? Er det en god venn som snakker til deg?

Vil stemmen inni deg ditt beste? Blir du motivert, glad, forstått, akseptert? Får du selvtillit? Tro på at du er god nok som du er?

Eller er du din største kritikker?

Du bestemmer hva stemmen inni deg skal si. Et godt valg i hverdagen er å la din indre stemme være din gode venn. Du vet hva som skal til.

Er du en god venn mot deg selv, er du helt sikkert en god venn for andre også.

Lykke til!

 

 

Løven i rommet

 

 
 
La oss gjøre et lite tankeeksperiment.
 
Du er i et rom når du leser dette. Du føler deg trygg og rolig, men du lurer litt på hva som skal skje. Du ser deg rundt. Er du alene, eller er flere personer i rommet? Se for deg at du er sammen med noen.
 
Så skjer det plutselig… En LØVE kommer snikende inn i rommet!
 
Du rykker til og tror knapt dine egne øyne. Den beveger seg helt lydløst, og du kan se på værehårene at den snuser etter noe. Så svær den er. Du blir helt stiv av skrekk. Du holder pusten, og tenker, hva skjer nå? Du holder øynene festet på det enorme dyret. Er det mulig? En løve? Hva vil den? Den kommer lenger inn i rommet. Manken omringer et sultent blikk. Et bitt med de tennene kan bare bety en ting. Hjertet dunker hardt og hurtig. Kan den høre at du er redd? Det er ingen vei ut. Du er fanget. Fanget i et rom med en lumsk løve. Er dette slutten?
 
Du holder fortsatt pusten. Løven beveger seg rundt i rommet, og du mister den selvfølgelig ikke av syne. Hvilket humør er den i? Du vet ikke. Den går rolig rundt, men du vet at løver er farlige og uforutsigbare. Best å ikke provosere den. Du er helt rolig. Du unngår øyekontakt. Ingen brå bevegelser.
 
Å nei, der kommer den mot deg. Hva nå? Hvorfor akkurat mot deg, og ikke noen andre? Heldigvis har du et stort og saftig kjøttstykke for hånden (husk dette er bare et tankeeksperiment). Du kaster det mot løven som glefser det i seg før den snur seg bort fra deg. Reddet. Foreløpig. Du tenker, neste gang er det ikke sikkert det går like godt. Du må passe bedre på. Ikke bli valgt. Ikke være løvens neste offer.
 
Vi lar fantasien stoppe der. Ut med løven. Men, hva var egentlig poenget med denne lille historien?
 
Noen mennesker er litt som løven i rommet. De er mektige og tar mye plass. De er uforutsigbare og glefser kanskje mot et tilfeldig bytte uten forvarsel. De vet hva de vil, og de får det ofte som de vil også. Omgivelsene tør ikke stå i mot. De unytter andres frykt til sin fordel. Jo større og morskere de er, jo bedre føler de at de lykkes. Og jo mer de lykkes, jo sikrere blir de på at hersketeknikken deres fungerer. Menneskelige løver er akkurat like farlige som vanlige, skumle løver.
 
Det finnes mange arenaer for løver å boltre seg på. Noen er løver hjemme og terroriserer familien sin. Andre er løver på jobben og tyranniserer kollegaene sine. Noen løver er sjefer. De leder ikke, de skremmer andre til å skape resultater. Er du ikke venn med løven, er du løvemat.
 
Kjenner du noen som kan være en løve i rommet? Du er sikkert ikke en selv?
 
Ingen trives med slike mennesker.
Et godt valg i hverdagen er å temme løven i seg.
 
Hvem vil du være når du kommer inn i rommet?
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 


hits

Hvordan utvikle gode relasjoner?

 

 
Du har antakelig møtt mennesker der “kjemien” stemmer fra første øyeblikk? Praten går uanstrengt frem og tilbake mellom dere, og du har positive følelser som stadig forsterkes under samtalen. Hvorfor er det slik at noen har en veldig positiv effekt på deg? Hvorfor oppnår du sterke relasjoner med noen mennesker og svakere med andre?
 
I 1921 kom den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung med sin teori om psykologiske personlighetstyper. Han påstod at vi alle har en preferert adferd, og at en av disse preferansene er å være innadvendt eller utadvendt. Det er kanskje enklere å komme i dialog med mennesker som åpner opp og byr på seg selv, men har dette noen betydning for relasjonen som bygges?
 
Et viktig element i gode relasjoner mellom mennesker, er at vi kan være trygge på hverandre og ha tillit til at vi blir behandlet på en respektfull måte. Vi vil vite at våre erfaringer, våre følelser og vårt perspektiv blir tatt hensyn til. Samtidig trenger vi å ha innflytelse på vår egen situasjon.
 
Kommunikasjon og kontakt henger nøye sammen. Noen ganger er det vanskelig å oppnå kontakt med dem vi kommuniserer med, men når vi får det til, er det ofte fordi vi kommuniserer godt. Dette er spesielt viktig å huske på i kontakt med barn og unge. Det er vi som voksne som har ansvaret for at relasjonene er gode, og det innebærer at vi først og fremst må fokusere på oss selv og måten vi kommuniserer med barna på.
 
Vi mennesker er sårbare, og vi har konstant behov for bekreftelser. Er jeg god nok? Er jeg godt likt? Kanskje jeg er uinteressant? Når vi oppnår god “kjemi” med andre mennesker, er det fordi vi opplever å bli sett, hørt og verdsatt.
 
Relasjoner handler om å gi hverandre selvtillit, og et godt valg i hverdagen er derfor å fokusere på styrkene til dem du kommuniserer med.
 
Lykke til!
 
 

Dette innlegget er også publisert på Mental Helse:
 
Screen Shot 2017-06-09 at 17.15.34

Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

Hvordan vil vi ha det?

DSC_4848

 
– “Det er så mange som prøver å lure oss, og siden du ikke kan bevise at den var defekt før du mistet den i gulvet, tror vi defekten skyldes fallskaden. Vil du fikse mobilen, må du betale for det. Det går ikke på garantien.”
 
Den unge mannen i butikken har ikke til hensikt å tro på min forklaring. Det er vanskelig å nullstille seg for hver kunde, og mannen er lei av å bli lurt. Han ser på meg og venter på min reaksjon. Jeg har fortalt sannheten, men min integritet slår ikke inn på radaren. I hans øyne er vi alle like. Vi gjør oss lett til kjeltringer for en defekt mobil som trenger reperasjon, men han lar seg ikke lure.
 
Jeg går ut av butikken med den defekte mobilen til datteren min i innerlommen. Utgangspunktet til den unge mannen er at kundene lyver, inntil de har bevist det motsatte.
 
Jeg tenker, er det slik vi vil ha det? Bør vi ikke først og fremst tro godt om folk?
 
Det er en sen ettermiddag, og jeg kjører hjemover. Europaveien har to felt, og jeg legger meg i feltet til høyre. Jeg velger å legge nålen på speedometeret synkront med fartsgrensen på de runde skiltene. Bak meg tar biler meg stadig igjen. De legger seg i venstre felt, og kort etter at de har passert meg, forsvinner baklyktene deres i det fjerne.
 
Jeg kunne sikkert kjørt raskere. Jeg kunne sikkert mestret forholdene, selv om det regner tett, og det ligger mye vann i veibanen. Men vi velger forskjellig, og jeg har valgt å være lovlydig. Mange suser forbi. De har sine egne fartsgrenser. De er så gode sjåfører at de ikke trenger å forholde seg til fartsgrensene til oss andre.
 
Jeg tenker, er det slik vi vil ha det? Bør vi ikke respektere reglene?
 
Vel hjemme har min kjære laget middag. Jeg setter meg ved bordet, mens maten blir servert. Hun har gitt beskjed til ungdommene i huset om at maten er klar, men de kommer ikke. Hun gir dem beskjed noen ganger til, og der, endelig, der kommer de. I mens har jeg tatt opp mobilen min. Må sjekke mail og Facebook. Vi begynner å spise, og jeg må bare poste en kommentar før jeg legger bort mobilen.
 
Jeg tenker, er det slik vi vil ha det? Bør vi ikke være mer takknemlige når vi kommer til dekket bord?
 
Middagen minner mye om møtet på jobben tidligere på dagen. Vi hadde avtalt et møte som skulle begynne klokken ett, men da klokken var slagen, var det bare 3 av 6 møtedeltakere som hadde møtt opp. Kort tid etter kom en av dem som manglet. Han skulle bare hente en kopp kaffe først. Så kom en til. Hun måtte bare skrive ferdig en mail mens hun fortsatt husket det. Med 5 av 6 på plass begynte møtet. Så, noen minutter senere, kom sjette og sistemann. Det vil si meg selv. Diskusjonen måtte starte på nytt. Denne gangen med alle til stede.
 
Du har sikkert gjettet hva jeg tenkte? Er det slik vi vil ha det? Bør vi ikke ha respekt for hverandres tid og møte presis til møtene?
 
Vi mennesker er stadig i situasjoner der vi må balansere vår egen adferdsfrihet i forhold til hensynet til medmennesker og bestemmelser. Det oppstår situasjoner der vi må tørre å tro at folk snakker sant, selv om det som blir fortalt høres merkelig ut. Det vil være situasjoner der vi føler bestemmelser er meningsløse, men de er der som oftest av en grunn. Har vi tenkt i gjennom alle sider av en sak før vi kritiserer en avgjørelse? Før vi tøyer grensene? Vi vil møte mennesker som støtter oss og stiller opp. Møter vi dem med den respekten de fortjener?
 
Dersom vi ikke er bevisste på dette, har det lett for at vi tillater oss en frihet til å mene og gjøre det vi vil. Kanskje bra for oss selv, men er det like bra for dem rundt oss?
 
Et godt valg i hverdagen er å følge normene som gjelder for samfunnets ulike arenaer.
 
 
“Common sense is not so common.”
– Voltaire (1764)
 
 
AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten