Blir du misforstått?

 

 
 
Er du våken? Da er du allerede i gang. Du er en jeger, og du jakter på inntrykk.
 
Du har sofistikert utstyr tilgjengelig. Du har øyne som ser, og ører som hører. Du har smaksløker i munnen, og en nese for dufter. Ditt største organ, huden, lar deg berøre og kjenne. Du er som et levende og avansert overvåkningssenter. Byttet ditt, inntrykkene, videreformidles lynraskt via det indre bredbåndet ditt og frem til sentralnervesystemet.
 
Hva du har fanget av inntrykk, er det ingen som vet. Knapt nok du selv.
 
Inntrykksdatabasen din minner nemlig om en enorm samling av fotografier. Du knipser ofte og ukritisk, og mange bilder blir nesten like. Noen bilder blir dessuten uskarpe. Du skulle nok ha ryddet, kategorisert og slettet. Det finnes noen blinkskudd også. Kanskje du skulle forstørret noen av dem? Eller laget en fotominnebok?
 
Enten du blar i inntrykksdatabasen eller i bildesamlingen din, skjer det automatisk noe hos deg. Du begynner å tenke. Du begynner en indre dialog med deg selv. Hvis et bilde, eller et inntrykk, viser en vakker, rød rose, hva tenker du da? Tenker du på den første daten mellom deg og din kjære? Eller kanskje på begravelsen du var i? Det er også mulig å ikke tenke så mye, for eksempel å bare tenke at rosen er rød, ikke hvit eller en annen farge.
 
Hva du tenker, er det ingen som vet. Det er dine hemmeligheter.
 
Hemmeligheter er spennende, og samtidig kan de være ganske så risikofylte. Disse hemmelige tankene kan nemlig føre til følelser. Følte du noe da du tenkte på den røde rosen? Hvis du tenkte på daten deres, ble du sikkert glad? Men tenkte du på en begravelse, kjente du kanskje på en tomhet og trist følelse.
 
Gode følelser er fint, men tankene kan også føre til at du føler frykt, hat, sorg eller sinne. Dette er vonde følelser som ikke gjør livet ditt enklere. Når slike følelser begynner å vokse inni deg, kreves det trening i å kunne re-tenke for å skape nye og gode følelser.
 
Noen blir spesialister på å skjule følelsene sine. Andre viser sine følelser uten blygsel. Vet folk hva du føler?
 
Enten følelsene er gode eller vonde, har de en tendens til å påvirke adferden din. Det gjelder både hvordan du oppfører deg mot deg selv, men også hvordan du oppfører deg mot andre. Kroppsspråket og det verbale språket forsterker følelsen din, samtidig som andre erfarer det du gjør, og danner seg sine egne tanker.
 
Med unntak av det du gjør i skjul, er adferden din ingen hemmelighet. Tvert i mot. Av tanker, følelser og adferd, er adferd det absolutt enkleste å oppfatte. Husk derfor at adferden din går rett inn i andres inntrykksdatabaser. Der blir den tenkt på og tolket. Din adferd blir definert som deg og din personlighet.
 
At din adferd definerer deg, er selvfølgelig en utfordring. Noen ganger har du gjerne sagt noe før du fikk tenkt deg om? Du har hatt gode hensikter, men noe kom feil ut? Kanskje er du trist etter en traumatisk hendelse, og tankene om dette får aldri hvile? Når vi ikke skjønner adferden din, kan det skyldes at vi ikke forstår eller tenker over dine forutsetninger. Slik oppstår mange misforståelser.
 
Et godt valg i hverdagen er å være bevisst på hvordan inntrykk, tanker, følelser og adferd påvirker hverandre.
 
Inntrykk skaper tanker. Gode tanker skaper gode følelser. Gode følelser skaper gode handlinger.
 
Dine handlinger er deg.
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Godfølelsen

 
Den unge mannen som serverer gjestene har på seg en velbrukt lederhosen som går til knærne. Leggene er bare, og oppe har han kun en tynn t-skjorte. Det ser kaldt ut. Selv om solen er oppe, er det tidlig på dagen, og snøen er fortsatt hard etter nattefrosten. Vi er på vei til Zürs fra Rüfikopf og har en pause på Trittalp, en restaurant rett i skiløypen. Mannen serverer en Heiße Schokolade mit Rum til min kjære. Hun griper tak rundt koppen og varmer seg.
 
– Det virker litt enkelt. Husk det er mer mellom himmel og jord enn det vi forstår, poengterer min kjære.
 
Hun har påskebudskapet i bakhodet. Det er langfredag, dagen da Jesus Kristus døde på korset, og to dager til påsken begynner.
 
– Hvis det er så enkelt, er det jo mulig å ha det godt hele tiden, fortsetter min kjære, men det er det ingen som har.
 
Jeg merker at min argumentasjon faller litt sammen. Tro kan bortforklare all vitenskap.
 
– Men ABC-modellen er ikke noe jeg har funnet på, protesterer jeg. Det er en del av den kognitive terapimodellen til Aaron Beck, en anerkjent psykologisk teori. Du kan vel ikke avlyse modellen ved å trekke inn x-faktorer og overtro?
Jeg vet at hun godt kan ha rett. Det er så mye vi ikke forstår. Men jeg holder på mitt. Jeg fasineres av tanken om konstant godfølelse. Kan det være mulig?
 
ABC-modellen baserer seg på en teori om at det ikke er gitt at en bestemt hendelse automatisk medfører en bestemt følelse. Mellom tidspunktet fra en hendelse oppstår til vi har en følelse om hendelsen, gjennomgår vi en prosess som er helt avgjørende for hva vi føler. Du kan si det finnes en bro mellom hendelsene og følelsene, og denne broen er tankene våre.
 
Ordet «kognitiv» refererer til hva vi oppfatter, tenker og husker om en hendelse. Videre er “kognitiv tilnærming” å bli bevisst negative tanker og å jobbe mot å endre dem. Teorien er at vi ikke føler frykt, hat, glede, sorg eller sinne bare på grunn av hendelser i seg selv, men også ut fra hvilke tanker vi gjør oss om hendelsene. Klarer vi å endre tankene, kan vi også endre følelsene.
 
ABC-modellen består av følgende kronologiske deler:
 
A: Hendelsen
B: Tankene
C: Følelsene
 
Dersom vi har negative følelser (C), kan vi gå tilbake til tankene (B) og re-tenke, altså å finne alternative måter å tenke på. Klarer vi å finne positive tanker om hendelsen, resulterer det i mer glede. Jakten på godfølelsen begynner derfor med tankene, derav uttrykket “Du er det du tenker”.
 
Min kjære tar en slurk fra koppen og ser ut over de snødekte fjellene. Jeg forsetter argumentasjonen.
 
– Ta for eksempel meg da jeg stod på toppen av den røde løypen ned til Trittalp. Det var en konkret hendelse. Jeg tenkte at jeg helt sikkert ville komme til å falle på det isete føret. Jeg tenkte at stålkantene mine ikke var skarpe nok lenger, og at jeg ikke var like god på ski som ungdommene som rant foran meg. Jeg ville garantert falle. Så flaut og ydmykende. Jeg følte meg elendig.
 
– Men, avbryter min kjære, du falt jo ikke?
 
– Nei, nettopp! Før jeg satte utfor, tenkte jeg på nytt. Jeg re-tenkte, utbryter jeg, full av begeistring over mitt eget eksempel. Hvorfor er jeg så sikker på at jeg vil falle? Er det flaut å falle? Jeg kjenner da mange som har falt på ski, og det på mye enklere steder, og jeg synes ikke de er klønete av den grunn. De har bare vært uheldige. Faktisk skal de heller ha ros for å ha prøvd. Det er kjedelig å falle, men så lenge ingen blir skadet, er det ingen krise.
 
– Så etter å ha re-tenkt, hadde du godfølelsen, spør min kjære og smiler?
 
– You bet! For en fantastisk påske vi har her i Østerrike!
 
Dessverre er det slik at vi ofte automatisk tenker negativt. Vi overdriver gjerne konsekvenser, altså katastrofetenker, vi undervurderer egne evner og vi påtar oss unødvendig mye skyld.
Et godt valg i hverdagen er derfor å trene på re-tenking. Lag godfølelsen.
 
Lykke til!
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Den indre samtalen

Forstår du deg selv? Forstår du din adferd? Vet du hvorfor du oppfatter, sanser, tenker, resonnerer, velger, husker, tolker, lærer og kommuniserer som du gjør?

Vanskelige spørsmål, selvfølgelig. Psykologi er studiet av atferd, og disse kognitive temaene er kompliserte nok for psykologer. La oss likevel dykke ned i materien å prøve og få et lite innblikk.

Tidlig på 1900-tallet vokste det frem en læringsteori i psykologien kalt behaviorisme. Utgangspunktet for teorien var at all adferd kunne forklares med sammenhengen mellom synlig påvirkning og synlig reaksjon. Man antok at mennesker søker etter fordeler og unngår ulemper, og derfor styres av belønning og straff. Behaviorismens forklaring på hvorfor du gjør som du gjør, kan derfor relateres til din ytre motivasjon om å berike deg selv, eventuelt å unngå ubehag.

I mellomkrigstiden ble behaviorismens tanker videreutviklet. Russiske Lev Vygotskij introduserte det sosiokulturelle læringssyn, der betydningen av sosiale rammer ble sidestilt med stimulus og respons. Dermed gikk man fra å se på mennesket som et primitivt individ, til å være et kulturelt vesen. Vygotskij mente at læringen skjer i et sosialt samspill, og at menneskets levekår påvirker hvordan det tenker. Gjennom bruk av fysiske og intellektuelle verktøy, såkalte medierende artefakter, lærer mennesket å absorbere virkeligheten og forbedre levekårene.

Et eksempel på et fysisk artefakt er internettet, der barn og unge øver seg på en avansert mediekultur. Andre eksempler er leker, spill, klær, sminke, mobiltelefon og kropp. Intellektuelle artefakter kan for eksempel være læreplaner,symboler og språket.
I det sosiokulturelle læringssynet er språket det viktigste verktøyet, der evnen til å integrere kultur og tilegne seg kunnskap øker i takt med språkforståelsen. I følge Vygotskij starter språkutviklingen allerede som spedbarn. Gjennom øyekontakt og mimikk oppnås sosialt samspill, dog på et enkelt nivå. Etter hvert utvikler barna noe som kalles egosentrisk tale, eller “sandkassespråk”, hvor barna prater med seg selv om det de gjør. Samtalene med seg selv utvikles videre og blir etter hvert til indre samtaler. Disse indre samtalene danner grunnlaget for menneskets tanker og mentale adferd, det være seg selvrefleksjon og bevissthet.

Tilbake til spørsmålene i innledningen. Forstår du deg selv? Forstår du din adferd?
Dersom vi skal tro på det sosiokulturelle læringssynet, er du langt på vei et produkt av din omliggende kultur og din evne til å integrere den. Du oppfatter, sanser, tenker, resonnerer, velger, husker, tolker, lærer og kommuniserer slik du gjør, fordi du har og bruker kulturelle verktøy. Eksempelvis språket ditt.

Den psykologiske tilnærmingen til vår adferd er selvsagt mer komplisert enn det som fremkommer her. Likevel kan disse knaggene av kunnskap inspirere til økt bevissthet rundt hvem vi er, og ikke minst hvem vi omgås. Kulturen vi er del av.

Et godt valg i hverdagen er å lytte til din indre samtale. Er du den du vil være?

 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.

hits