Hybelkaniner

I barnehagen lærer vi ordensregler, og karakterer er på vei inn i barneskolen. Selv om det kanskje er pianotimer og fotballtrening 4 dager i uken, forventes det gode karakterer på ungdomsskolen. Det er heller ikke uvanlig med en interressant deltidsjobb ved siden av videregående skole eller høyere studier. Før vi skal ut i arbeidslivet, er vi programmert likt, og nøye tilpasset det siviliserte samfunn. Det handler om å klare seg. Og det helst godt. Vi lever i en prestasjonskultur. Det skal være “ordning och reda”.

Hjemme hos oss er vi så heldige å ha vaskehjelp.

I en travel hverdag, ubevisst på jakt etter det perfekte, er vaskehjelpen blitt (nesten) like viktig som strøm i stikkontakten og vann i kranen. Hun (ja, vaskehjelpen er hunkjønn, men det får bli en annen historie) er det den amerikanske psykologen Frederick Irving Herzberg ville kalt for hygienefaktor. Herzbergs tofaktors teori dreier seg om motivasjonsfaktorer og hygienefaktorer. Motivasjonsfaktorer utgjør de vesentligste grunnene til at mennesker er tilfredse, mens hygienefaktorer avspeiler årsakene til manglende tilfredshet. Sagt med andre ord, så motiverer ikke vaskehjelpen noe særlig, men når hun er borte blir det misnøye.

Nå er vår vaskehjelp på ferie, og samtidig med dette har noen hårete kaniner flyttet inn hos oss. I motsetning til min kjære, som elsker alle slags skapninger (meg inkludert), så er jeg ikke så glad i husdyr. Disse hårete støvdottene får bo et annet sted.

I løpet av livet lærer vi om regler. Vi lærer om å forstå, om å vite, og om å gjøre rett. Selvsagt må huset vaskes, selv om vaskehjelpen er borte.  Det er i tråd med livets lærdom. Vårt samfunn lærer oss å se. Det lærer oss ikke å overse.

 

DSC_3764