You’ll Never Walk Alone

Liverpool

 

Det er rett før avspark. Supporterne har reist seg på Anfield og synger sin faste hymne “You’ll Never Walk Alone”. Det handler om å tro, om å håpe og om å aldri gi opp. Stemningen gir deg gåsehud. Det er klart for kamp.

Det er lett å tenke seg at denne fotballhymnen ble skrevet av Liverpools egne supportere som en hyllest til laget sitt. Men slik er det ikke. Historien bak er sammensatt og har lite med fotball å gjøre.

 

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, ble det utkjempet en krig om råderetten til de store gull- og diamantforekomstene i Sør-Afrika. På den ene siden stod boerne, det vil si sør-afrikanerne (derav navnet “Boerkrigen”), og på den andre siden stod britene. Et av de mest kjente slagene, var slaget ved Spion Kop. Boerne hadde etablert seg på en høyde et stykke utfor byen Ladysmith, og brukte dette stedet til å forsvare seg mot britenes fremmarsj. Selv om britene var overlegne i antall soldater, var boerne dyktige til å forsvare seg gjennom geriljataktikk og kjennskap til terrenget. Boerne tapte slaget på Spion Kop, og britene vant til slutt hele krigen. Det ble en kostbar seier. 22 000 briter falt i de fire årene krigen varte.

 

Noen få år etter boerkrigen, da Liverpool FC tok sitt andre seriemesterskap sesongen 1906, bestemte klubben seg for å bygge en ny tribune for å demonstrere sin økende selvtillit og tro på fremtiden. Denne tribunedelen ble bygget som ett stort felt, uten noen form for etasjeskiller, noe som var, og fortsatt er, ganske uvanlig. Tribunen ble øremerket klubbens mest trofaste og vokale supportere, og kort tid etter ble den døpt “Spion Kop” av den britiske nevrologen og psykoanalytikeren Ernest Jones, til minne om de mange falne britene i boerkrigen.

 

I 1945, nesten 40 år etter at “Spion Kop” ble bygget på Anfield, var det premiere på Carousel på Broadway, en musikal med musikk av Richard Rodgers og libretto av Oscar Hammerstein II. Til tross for at handlingen foregikk 70 år tilbake i tid, var det noe annet i Carousel som gjorde den dagsaktuell. “You’ll Never Walk Alone”, fremført av Christine Johnson, ble et symbol på tiden de nettopp hadde vært i gjennom. 2. verdenskrig var over, og sangen ble et symbol på at det nyttet å tro, at det nyttet å håpe, og om å aldri gi opp. Populariteten til “You’ll Never Walk Alone” ville ingen ende ta, og stadig nye artister laget sine versjoner. Både Frank Sinatra, Elvis Presley og Barbara Streisand, for å nevne noen få, var med og udødeliggjorde sangen.

 

Tilbake på Anfield, var heiarop i ferd med å bli byttet ut med allsang. Foran hver hjemmekamp ble de 10 mest populære sangene på hitlistene spilt fra bunn til topp, og supporterne sang ivrig med. Det lokale bandet “The Silver Beetles”, som skiftet navn til “The Beetles”, og videre til “The Beatles” i 1960, var svært populære og nesten alltid øverst på listen. Helt til oktober 1963. Da ga en annen Liverpool-gruppe, Gerry & the Pacemakers, ut sangen “You’ll Never Walk Alone” som umiddelbart gikk til topps på hitlistene i England. Liverpools supportere, og da spesielt de 30 000 supporterne på “Spion Kop”, startet alltid hjemmekampene med en allsang som nå var blitt mer massiv og stoltere enn noen gang. Selv om supportere for Celtic, Manchester United og andre topplag forsøkte å gjøre sangen til sin, var det ingen som kunne matche allsangen på Anfield. Fra da av ble “You’ll Never Walk Alone” Liverpools fotballhymne, og sangen synges fortsatt av supporterne før og etter hver hjemmekamp.

 

 

You’ll Never Walk Alone

(R. Rogers/O. Hammerstein II)

 

When you walk through a storm
Hold your head up high
And don’t be afraid of the dark

At the end of the storm
Is a golden sky
And the sweet silver song of the lark

Walk on through the wind
Walk on through the rain
Though your dreams be tossed and blown

Walk on walk on with hope in your heart
And you’ll never walk alone
You’ll never walk alone

When you walk through a storm
Hold your head up high
And don’t be afraid of the dark

At the end of the storm
Is a golden sky
And the sweet silver song of the lark

Walk on through the wind
Walk on through the rain
Though your dreams be tossed and blown

Walk on walk on with hope in your heart
And you’ll never walk alone
You’ll never walk

You’ll never walk
You’ll never walk alone.

 
 
Om Liverpool FC ikke er ditt favorittlag, er det likevel lov å ta sangen til sitt hjerte.

Husk at den har motivert mennesker over hele kloden i nesten 70 år, fra 2. verdenskrig og frem til i dag.

Et godt valg i hverdagen er å tro på håpet og aldri gi opp.

Det er dessuten aldri for sent å bli Liverpool-supporter.
 
 


AnnonseHeader1

 
 

Har Erna spillt fotball?

 

Det blir gjerne en del mål når barn spiller fotballkamper. Noen ganger fordeles målene broderlig. Andre ganger er det et av lagene som er suverent bedre enn det andre. Uansett hvordan det går, vet barna at mobbing ikke er lov, og etterpå skal alle takke hverandre for kampen. Barna lærer om idrettens grunnverdier, om felleskap, om å skape sammen, om respekt og om å være venner på og utenfor banen.

Jeg skulle ønske flere politikere hadde spillt fotball som barn.

Det kan godt være at Siv Jensen ble mobbet i debattene, og at hun glemte å takke for kampen. Det kan godt være at Siv Jensen har gode hensikter, og at “Morna Jens” var en spontan reaksjon på lykkerus. Jeg vet ikke. Nå står vi i hvert fall foran en ny regjering, og det store spørsmålet er om politikerne klarer å gjøre det vi fotballtrenere prøver å lære barna. Nemlig å unngå hovering og trakasering, og heller ha fokus på grunnverdiene, skape sammen og ha respekt for hverandre.

Min stemme gikk til Erna, og jeg tipper hun har spilt fotball som barn.

 

erna

 
 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten