Livet er en fotballbane

Torsdag denne uken gikk Fashionista 2013 av stabelen i Stavanger. Et årlig show som arrangeres av butikkene Din ZTIL, ZIZZI og KULL. Over 300 trendy og flotte kvinner var samlet til jentekveld. Foredrag, presentasjon av sponsorer og moteoppvisning rullet over catwalken. Blant alle damene kunne vi skimte en og annen mann. Kanskje var det ledsagere som kunne være sjåfører på vei hjem? Det ble nemlig servert champagne på rød løper.

 

Blant høye hæler, paljetter og hot makeup, hadde arrangøren funnet plass til en mannlig blogger med fokus på myke verdier. Da jeg ble spurt om å holde et foredrag på Fashionista, trodde jeg først det var en spøk. Det føles trygt å presentere IT-løsninger for oljeindustrien, men å snakke om bloggen min, ble veldig nært og personlig. Jeg kunne selvsagt sagt jeg var opptatt med noe annet denne kvelden, men hallo, det er ikke hver dag jeg får anledning til å stå på catwalken og prate til 300 flotte kvinner.

 

Bloggen min handler om små gode valg i hverdagen. Ikke om revolusjonerende tanker. Alt er tenkt, skrevet og sagt før, dog i andre former og vendinger. Kveldens publlikum var således av den sympatiske sorten. Kvinner er vant til å tenke, bekymre seg, analysere og føle. Et mykt og ufarlig budskap, om ikke annet i en ny drakt, skapt og fremført av en mann, vakte derfor ingen harme. Det var stilt, interesserte øyne og lyttende smil.

 

Jeg valgte å fortelle om en hendelse fra ungdomstiden. Jeg var 13 år og hadde forelsket meg for første gang, men motet sviktet, og hun fikk aldri vite det. Et godt valg i hverdagen dreier seg om å sette seg selv, og andre, i gode posisjoner. I posisjoner som gjør at vi føler lykke. Jeg endte opp med å ikke gjøre noe som helst. Jeg var som skipperen som så et isfjell foran seg. Han klarte ikke å bestemme seg for om han skulle seile til styrbord eller babord, og endte med å seile rett frem. Altså rett på skjæret. Det å ikke ta et valg, er også et valg.

 

 

Uten navn3

 

 

Jeg ble liggende i sengen å tenke. Internasjonale mål for en fotballbane er 86 meter bred og 105 meter lang. Det betyr at det er i overkant av 700 tusen små firkanter på 10 x 10 cm med grønt gress. Merkelig nok er det slik at et gjennomsnittlig liv, for menn rundt 79 år, og for kvinner litt mer, inneholder i overkant av 700 tusen timer. En time i livet ditt tilsvarer altså en liten kvadratdesimeter med gress på stadion, hvem skulle trodd det?

 

 

Uten navn

 

 

Når vi ser ut på gressmatta, tenker vi kanskje at den er grønn og flott. Men ser vi nøyere etter, er det kanskje noen små brune flekker her og der. Og dykker vi helt ned, ser vi garantert noen humper og slitasje etter spillet. Vi skjønner at gressmatta ikke er perfekt, men vi konsentrerer oss heller om spillet. Slik er det med livet vårt også. Det er nok noen brune flekker her og der. Og dykker vi helt ned, ser vi garantert noen humper og slitasje. Men hvis vi løfter blikket, og ser livet vårt slik vi ser fotballkamper på stadionen, vil livet vårt se grønt og fint ut.

Er ikke livet grønt og fint? Etter vinteren kommer det en ny vår. Bare vent å se.

 

På en optimal dag kan jeg kjøre til jobben min på Forus på 15 minutter. I hvert fall er det det jeg skryter av til dem som bor lenger fra. I realiteten bruker jeg 20-25 minutter. Det er alltid litt kø. Noen ganger går det mye lenger tid. Vi er vant til kollisjoner i “nordgående retning sør for Auglendstunnellen”. Da kan det gjerne ta en hel time før jeg er hjemme. En hel time! Det er lett å bli irritert.

 

 

Uten navn2

 

 

Hvis en liten kvadratdesimeter med grønt gress på stadion tilsvarer én time i livet ditt, hvor mye gress er blitt brunt mens du satt i bilen og var irritert? Bruker jeg 45 minutter til jobb en dag, har jeg i brukt 20 minutter mer enn normalt. Det vil altså si en tredjedel av en time, eller en tredjedel av en kvadratdesimeter med gress. En tredjedels kvadratdesimeter av en hel stadion. Er det noe å bli irritert over? Du ville ikke funnet den brune flekken på stadionen om du hadde lett etter den.

 

Eier og daglig leder for arrangørbutikkene, Wenche Ydstebø, kunne stolt konstatere at Fashionista 2013 ble en minnerik aften for de fremmøtte. Fargerike Mariann Rosa strålte som alltid, denne gang som toastmaster, og energiske Kjetil Hundhammer stilte med lekre lokaler hos Møller Bil, noe som passet perfekt for kvelden. I tillegg bidro en rekke sponsorer til et strålende arrangement.

Som mann fikk jeg et lite innblikk i hvordan en jentekveld kan være. Gud så kjekt de har det!

 

Kanskje husker de også historien om gresset, og at livet er grønt og fint når du husker å løfte blikket.

 

 

Fashionista 3 i bil

 

Frank på Fashionista-2

 

Fashionista 1-2

 

 

Blir veldig glad om du vil like Facebooksiden min 🙂

Populære norske blogger Blogglisten