Vår egen sannhet

 

Bilderettigheter: Ukjent

 
– “Hvis det er en slags vegg der ute et sted, hvor tykk er den da? Og hva er bak den?”
 
Min datter Line spør meg med stor iver og vet at jeg ikke kan svare. Vi reflekterer over universet. Hvor stort er det egentlig? Er det en slutt et sted? Finnes en slags vegg ytterst i verdensrommet? Så irriterende å ikke vite.
 
I det siste har store filosofiske spørsmål vært tema rundt kjøkkenbordet hjemme. Inspirert av skribenter som Bill Bryson, Erich von Däniken, Snorre Sturlason og ikke minst Jostein Gaarder, har tradisjonelle tanker blitt utfordret.
 
Hvor gammel er kloden vår? Hvorfor er vi er her? Har vi hatt besøk av utenomjordiske vesener?
 
– “Rart at det er så mye vi ikke vet helt sikkert”, fortsetter Line litt oppgitt og googler definisjonen på vitenskap.
 
– “Vitenskap er en metode for fremskaffelse av objektiv kunnskap”, leser hun høyt. “For at kunnskap skal regnes som vitenskap, er det et krav at den er etterprøvbar.”
 
Da er det kanskje ikke så rart likevel? Vanskelig å be noen utenjordiske vesener om å komme tilbake? For ikke å snakke om Big Bang? Så mye rart vi tror om planeten vår og universet som omgir oss. Hva er egentlig riktig? Hvem har den beste teorien? Det er nesten til å bli gal av.
 
For å unngå å gå fra vettet, har vi gjennom alle tider laget vår egen sannhet om det vi ikke begriper. Mytologien er et eksempel på det. Naturlige hendelser kunne da forklares med forskjellige gudeaktiviteter.
 
Senere tok filosofer og andre lærde til ordet for de eksistensielle spørsmålene. Allerede før vår tidsregning, påstod for eksempel Pythagoras og Aristoteles at jorda var kuleformet, men det forhindret ikke folk i å tvile på deres teori da Christofer Columbus ville seile vestover for å finne sjøveien til India. I 1492 trodde nemlig folk at jorda var flat, og de fryktet Columbus ville seile over kanten og ned i avgrunnen.
 
Selv om veldig mye av det vi omgir oss med i dag er vitenskapelig “håndtert”, er det altså mye mellom himmel og jord som vi ikke forstår. Religion, livssyn og alternativ medisin er eksempler der vitenskapen ikke strekker til, men som likevel gir mange mennesker en overbevisning om en sannhet. En sannhet som gir mer grunnleggende trygghet.
 
Vi trenger generelt å forstå. Ikke bare de store filosofiske spørsmålene, men også dagligdagse situasjoner. Hva mente han med det? Hvorfor sa hun det? Hva tenker folk om meg? Vi tenker og tolker. Vi klekker ut teorier og lager vår egen sannhet.
 
Ofte kjennetegnes oppdiktede sannheter ved at de er overdrevne. Vi lager katastrofetanker. Vi går ut i fra at verste utfall er mest sannsynlig, noe som sjelden stemmer. Slik skaper vi unødvendige bekymringer.
 
Et godt valg i hverdagen er å trene på å skille mellom virkelighet og sannheter du lager selv.

 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits