Stortingsvalg 2013 – Bør du ha bestemt deg?

Det er snart stortingsvalg, og i demokratiets ånd blir vi oppfordret til å bruke stemmeretten vår. I praksis blir vi utfordret til å mappe vår personlighet og våre preferanser til politikkens rikholdige utvalg av partier.

Jeg kommer til å stemme på samme parti som jeg alltid har gjort. Dette er jeg ikke alene om. Statistikker viser at kontinuitet rundt partiet vi føler vi “tilhører” er ganske vanlig. Vi vokser opp og blir sosialister, borgerlige, radikale, konservative, høyrevridde, venstrevridde, ekstreme eller kanskje noe annet.

Vi lever i et demokrati, og vi kan mene og ytre det vi vil.

Fra vi er 18 år ønsker samfunnet at vi har en formening om hvordan det store bildet bør se ut. Vi skal ha klare meninger om alt fra skole, eldreomsorg og klimapolitikk, til invandrerintegrering, skattelette og veipolitikk. Vi skal skjønne hva som er riktig bruk av oljepengene, slik at vi sikrer langsiktig, bærekraftig vekst i vårt kjære moderland.

Norge er et av verdens riktigste land. Det skal også være et av de beste landene å bo i, enten du er ung eller gammel, syk eller i arbeid, rik eller fattig. Det er derfor ikke nødvendig å bruke mange kalorier på å skjønne at “mye er på plass” i det store bildet. Vi har et solid nivå på alle våre politiske fanesaker allerede, i hvert fall sammenlignet med resten av verden.

Likevel ropes det på endringer. “Nå må noe gjøres”.

Selv om jeg med min personlighet og mine referanser har funnet et parti som støtter mitt syn, i hvert fall noe av det, er det en tvil som gnager meg litt. Blir det så mye bedre om jeg får det slik jeg vil? Hva om jeg ikke har skjønt det store bildet? Bærer min forståelse preg av at jeg ser kompleksiteten gjennom et lite kikkehull?

Hvis jeg får det slik jeg vil, må det nødvendigvis gå ut over noe annet. Jeg tviler dessverre på at jeg helt og full ut ser konsekvensene av mine ønsker, og hadde jeg visst bedre, hadde jeg kanskje stemt helt annerledes.

Vi forstår og tolker verden og livet rundt oss på forskjellige måter. Vi vokser opp, gjør oss erfaringer, påvirkes av miljø og arv og ender opp med et tankesett. Det er ingen fasit. Vi tenker forskjellig, og vi kan alle ha rett.

Trøsten må være at de fleste har det godt i Norge, og uavhengig av hvem som vinner valget, blir ikke endringene større enn at Norge antakelig vil være et av verdens beste land å bo i fremover også.

Godt valg.

 

556856_481763191849670_842168979_n-2

 

Ølhøne på grillen

 
Å grille med en gassgrill er ikke grilling. Grillingen skal ta lang tid og planlegges i god tid. Deilig lukt av brent kull og tennvæske skal fremheve den riktige smaken i råvarene, og selve grillingen bør selvfølgelig gjøres av et ordentlig mannfolk. Helst et øldrikkende et.
 
Hos oss har vi bare gassgrill. Det blir som å ha en komfyr i hagen, jeg vet. Til gjengjeld bruker vi den ofte. Faktisk hele året, og gjerne aller helst om vinteren. Med det er ikke poenget nå.
 
For oss er matlaging, der i blant “grilling”, en stor og felles interesse. Vi varierer fra å lage det helt enkle, til retter av det mer avanserte slaget. Det viktigste er å ha ferske, rene ingredienser, og lage maten fra bunnen av . Å lage maten ute, tilfører en ekstra dimensjon til opplevelsen. Derav gassgrillen.
 
Nettet er fullt av inspirerende oppskrifter, og fristende bilder av de lekreste retter gjør sitt for å inspirere. Med vår interesse for matlaging, kunne det selvfølgelig vært naturlig å skrive om dette. Men noe forsøk på å være en matblogg har ikke vært aktuelt. Likevel, i jakten på små gode valg i hverdagen , kommer vi ikke utenom mat.
 
Noe som alltid slår godt an hjemme hos oss, er roasted beer chicken, eller “ølhøne”, som vi kaller det. Dette er veldig enkelt å lage. Kyllingen blir veldig saftig, og det smaker himmelsk.
 
Leser du videre, lærer du hvor enkelt det gjøres.

 
Du starter med en boks øl (som var så sentralt innledningsvis i dette innlegget). Når den er halvfull, tar du en kniv og skjærer av toppen på boksen. Du skal ikke gjøre dette mange ganger før kniven er blitt ganske sløv, så bruk en kniv det ikke er så nøye med.
 
Ha et par fedd hvitløk og noe frisk timian oppi boksen.
 
Før kyllingen monteres på boksen, gnir du den inn med ønsket krydder.
 
Vi kan justere varmen nokså nøyaktig på vår grill, og vi pleier å ligge rundt 220 grader. Da tar stekingen ca 1 time. Kyllingen er ferdig stekt når du kjenner at låret løsner når du trekker i det.
 
Hvis du liker sprøtt skinn når den er ferdig, har du på litt godt smør og griller noen få minutter til på sterk varme. Vær obs på at smøret vil smelte under stekningen, og da kan det være greit med sølvpapir under for å unngå flammer fra grillen.
 
 

DSC_3805
DSC_3806

 

DSC_3807

 

Mens kyllingen står på grillen, er det anledning til å lage noe tilbehør. Her er en oppskrift på potetsalat som vi liker godt:

Ingredienser:

– Småpoteter 

– Vårløk

– Reddiker

– Små tomater

– Fetaost med urter på glass

– Pepper

– Ruccula

 

Slik gjør du det:

– Kok opp noen små poteter med skallet på. Avkjøl etterpå.

– Kutt opp poteter, vårløk, reddiker og tomater, og ha alt i en bolle.

– Hell over glasset med fetaost

– Ha på pepper og bland alt forsiktig

– Rett før servering har du oppi ruccula

 

DSC_3815
Mens vi venter er det lov å kose seg.

 

DSC_3808

Ferdig resultat.

DSC_3816

 

Bon appetit!

 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Pruting i Fisherman´s Village

DSC_3410_1-2

 

Vi ruslet gatelangs i Fisherman´s Village en varm midtsommerkveld tidligere i år. Et yrende marked med stolte lokale kjøpmenn dekket fortauet på begge sider. Egentlig hadde vi reist til den idylliske øyen Koh Samui for å nyte late dager, men denne fredagskvelden valgte vi å dra ut å kjenne på alle inntrykkene. Lukter, smaker. Vennlige smil. Mat i alle varianter. Nips og klær.  Og pruting.

Ungdommene i huset fikk noen håndpenger til å forhandle om pris på t-skjorter og andre akutt innbilte nødvendigheter. Motparten solgte allerede billig, og krevde lite. Det billige kunne faktisk bli enda billigere.

Vi fikk en flau smak i munnen. Pruting, selv om det er en del av livet i Thailand, føltes som å ta penger av noen som allerede hadde lite. Vi bestemte oss for å prute prisene oppover. En åpenbart uvanlig forhandling som skapte mye glede.

Fremdeles smiler vi av denne opplevelsen hjemme hos oss.
 
Et godt valg i hverdagen er være raus når du kan. Det trenger ikke koste så mye.
 

DSC_3361-2

 

DSC_3118-2
 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Delekultur

 
Mange av oss er glad i kaffe. Det vil si, nå kjøper vi gjerne espresso, cappuccino, macchiato, caffe latte eller noe annet som baristaen i kaffebaren kan trylle frem. Noen sier at kaffe er kultur, og det har de antakelig rett i. Vi er jo blant dem som drikker mest kaffe i hele verden, kun slått av finnene.
 
Her om dagen traff vi en kar som neppe er ofte i kaffebarer, og en cortado stod ikke øverst på ønskelisten hans. Bare min antakelse, riktig nok, siden han etter alt å dømme hadde andre prekære behov å dekke. Han solgte gatemagasinet Asfalt, og min kjære kjøpte like godt 2 eksemplarer.
 
I magasinet kunne jeg lese om et nytt tilskudd til delekulturen som nå brer om seg. Fra før kjenner vi til eksempler om Bonaqua som fronter kampanjen “3 liter rent vann til Afrika” (Hver gang man kjøper en flaske Bonaqua, går 3 liter vann til Røde Kors sitt “Vann for livet”-prosjekt i Afrika. Flasken koster det samme som før.), og om TOMS Shoes som i sin “One for one”-kampanje gir bort et par sko til et barn i nød for hvert par sko de selger.
 
I Asfalt kunne jeg lese om “Smilekaffe”. Et konsept der folk med penger (altså vanlige folk, som deg og meg), kan kjøpe en ekstra kaffe, som noen uten penger kan hente senere. Et enkelt og kjærkommet konsept (som også eksisterer i andre byer enn Stavanger), som inkluderer alle i vår kaffekultur. Også selgere av gatamagasinet Asfalt. Kanskje det stod en kaffe på ønskelisten hans likevel?
 
Jeg tenker at det å kjøpe Asfalt er et lite, men godt valg i hverdagen. Det gir lønn for ærlig arbeid, samtidig som magasinet inneholder nyttig informasjon om livet rundt oss.
 
Det som ga meg inspirasjon til dette innlegget var faktisk ikke Asfalt eller kaffe, men det som skjedde da min kjære ga mannen en klem. Et stort og ektefølt smil brøt frem bak en skitten og rufsete fasade. Den ubeskrivelige gleden han viste over å bli sett, hørt og verdsatt, gjorde sterkt inntrykk. Det blir enkelt å selge Asfalt til vår familie fremover.
 
 

Gatemagasinet Asfalt Stavanger

 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir publisert. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Hybelkaniner

I barnehagen lærer vi ordensregler, og karakterer er på vei inn i barneskolen. Selv om det kanskje er pianotimer og fotballtrening 4 dager i uken, forventes det gode karakterer på ungdomsskolen. Det er heller ikke uvanlig med en interressant deltidsjobb ved siden av videregående skole eller høyere studier. Før vi skal ut i arbeidslivet, er vi programmert likt, og nøye tilpasset det siviliserte samfunn. Det handler om å klare seg. Og det helst godt. Vi lever i en prestasjonskultur. Det skal være “ordning och reda”.

Hjemme hos oss er vi så heldige å ha vaskehjelp.

I en travel hverdag, ubevisst på jakt etter det perfekte, er vaskehjelpen blitt (nesten) like viktig som strøm i stikkontakten og vann i kranen. Hun (ja, vaskehjelpen er hunkjønn, men det får bli en annen historie) er det den amerikanske psykologen Frederick Irving Herzberg ville kalt for hygienefaktor. Herzbergs tofaktors teori dreier seg om motivasjonsfaktorer og hygienefaktorer. Motivasjonsfaktorer utgjør de vesentligste grunnene til at mennesker er tilfredse, mens hygienefaktorer avspeiler årsakene til manglende tilfredshet. Sagt med andre ord, så motiverer ikke vaskehjelpen noe særlig, men når hun er borte blir det misnøye.

Nå er vår vaskehjelp på ferie, og samtidig med dette har noen hårete kaniner flyttet inn hos oss. I motsetning til min kjære, som elsker alle slags skapninger (meg inkludert), så er jeg ikke så glad i husdyr. Disse hårete støvdottene får bo et annet sted.

I løpet av livet lærer vi om regler. Vi lærer om å forstå, om å vite, og om å gjøre rett. Selvsagt må huset vaskes, selv om vaskehjelpen er borte.  Det er i tråd med livets lærdom. Vårt samfunn lærer oss å se. Det lærer oss ikke å overse.

 

DSC_3764

 

God start på dagen

402790_614588428567145_1900551431_n

 
 
Det skal visstnok hjelpe på humøret å stå opp på riktig fot om morgenen. For folk flest er nok dette et uttrykk, og ikke en reell bekymring som følger etter at vekkerklokken har skremt oss ut av dvalen. Vi står opp slik vi pleier å gjøre. Vi følger våre godt innarbeidede rutiner, og uten overraskelser beveger vi oss effektivt og målrettet, uten unødvendige anstrengelser, som en brusflaske på et samlebånd. Helt til vi er fremme. Klare til bruk.
 
Selv om det ikke er valg av «fot å stå opp på» som avgjør humøret, er det opplagt at det er andre valg i vår morgenrutine som bidrar til sinnsstemningen utover dagen. Slik jeg ser det, så kan disse valgene deles inn i 2 grupper. Det er de valgene som berører deg selv, og det er de valgene som berører andre. La oss først dvele litt med et par viktige valg som berører oss selv.
 
Søvn er viktig. Det er noe alle vet. Likevel har mange av oss lakenskrekk, og gleden over sene kvelder vinner over stuptrøtte morgener. I stedet for å våkne uthvilt og klar for en ny og spennende dag, er tanken på å sove litt frempå, eller i hvert fall trykke en gang til på snooze-knappen, det mest åpenbare ønsket.  Dessverre er dette bare lov i helgene, i beste fall. Ellers er det ingen bønn. Skole eller jobb venter på de fleste av oss. Det å gi seg selv nok søvn om natten, kan bety en god start på dagen som kommer. Godt humør henger sammen med overskudd.
 
Det heter seg at «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Et valg du står foran hver morgen er derfor om du vil være fornøyd med deg selv denne dagen. Et valg som også gjelder når hodet er fullt av bekymringer, eller når du opplever elementer som du har definert som feil. Hvis man klarer å senke forventningene, og akseptere at bekymringer og feil er en del av normalsituasjonen, går det kanskje an å velge å være fornøyd med livet likevel. Godt humør henger sammen med å være fornøyd.
 
Vi har ansvar for egne handlinger, og det bør være stort rom for å gjøre valg som bare berører oss selv. Utfordringen er dog at vi ofte ikke ser at våre valg berører andre. Hva er det første du sier til dine kjære når du nettopp har stått opp? Hvilket tonefall har du? Svarer du med «én-stavelses-ord»? Smiler du, eller er du morgengretten? Et bevisst valg om å starte dagen med et positivt kroppsspråk og en vennlig stemme, gjør ikke bare at du har det godt selv, det skaper også glede hos andre. Glede og begeistring smitter.
 
Hørt om henne som sa til mannen «Du sier aldri at du elsker meg», hvor på han svarer «Jeg sa det jo da vi møttes for første gang. Hvis det endrer seg, skal jeg gi beskjed». Alle liker å føle seg sett, hørt og verdsatt. Selv om vi forhåpentligvis vet hvor landet ligger, ønsker vi små bekreftelser i hverdagen. Hva med å glede din kjære med en liten overraskelse i morgen tidlig? Det trenger ikke være mer enn en håndskrevet lapp med kjærlige ord. Eller noen telys formet som et hjerte. Eller at du setter på låten dere danset til første kvelden. Du vil garantert få en god start på dagen.
 
 
Velg å ha en god dag!
 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir publisert. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Egen blogg?

Bloggen skal fokusere på “små gode valg i hverdagen”, og for meg var det å etablere denne bloggen et slikt valg. Frykten for å ikke tilføre noe nytt, og fremstå som “just another blogg”, holdt nesten på å overgå gleden med å gå i gang. Men nå er valget tatt. Overbevisningen om at bloggen vil gjøre meg godt, samt håpet om at du og andre lesere vil ha glede av den, gjør at jeg ser frem til veien videre.

Målet mitt er å belyse dagligdagse situasjoner og påpeke valg som tas, bevisst eller ubevisst.

Jeg har ikke fasit over hva som er gode og dårlige valg, men kanskje jeg kan bidra med spørsmål som fører til ettertanke, diskusjon og bevisstgjørelse. Noe vil forhåpentligvis oppleves oppløftende og berikende, men jeg er ydmyk for innvendinger og forberedt på kritiske bemerkninger. Uansett vil jeg presisere at alt jeg skriver på denne bloggen vil bli publisert med gode hensikter.

Bestemmer vi vår egen lykke?

Først av alt, jeg liker bedre spørsmål enn svar. Ikke fordi jeg ikke liker svar. Det gjør jeg selvfølgelig. Men der spørsmål har lett for å skape positiv energi, har svar ikke nødvendigvis samme virkning. Når et spørsmål er stilt, henger det en forventning i luften. Det oppstår gjerne et engasjement. Og en undring. Kall det en mulighet. Svaret derimot. Det er lunefullt. Et svar kan skape glede og begeistring. Men det kan også skape sinne og forrakt. Eller likegyldighet. Hvorfor? Fordi vi har forskjellige erfaring? Når vi setter svaret inn i vår personlige virkelighet, sammen med alt det andre vi har erfart, eller husker å ha erfart, kan det se ut til (?) at vi tildeler svaret en kategori. Smart. Dumt. Gjennomtenkt. Meningsløst. Korttenkt. Historieløst. Eller noe helt annet.

Spørsmålet øverst er enkelt. Bestemmer vi vår egen lykke?

Som leser har du kankskje tenkt på dette mange ganger tidligere, og svaret ditt er trygt kategorisert i din egen virkelighet. Eller kanskje ikke? Kanskje du gjør deg opp en mening her og nå?

Jeg tror og mener, basert på min erfaring, og slik jeg oppfatter min virkelighet, at vi kan bestemme vår egen lykke. Så svaret mitt svar er ja, og det er kategorisert som svært gledelig. Tanken på hva det egentlig betyr, gjør meg begeistret og nysgjerrig. Det gir meg en trang til å formidle, og denne bloggen er et direkte resultat. Jeg tror at lykke skapes gjennom små gode valg i hverdagen.

DSC_3549-2