gang

Ikke la det eksplodere, bygg stort nok

Uten å kjenne deg, påstår jeg her og nå at dine følelser er som luft, og at du inni deg har følelsesrom på samme måte som det er rom i et hus. Det høres kanskje sprøtt ut, men vent til du har lest resten…

I det enkle rekkehuset fra 1960-tallet var det en smal gang med ti dører. Tre av dørene gikk inn til de tre soverommene. To dører gikk til det badet og det lille, separate toalettet. En litt smalere dør gikk til trappen opp til loftet, og en tilsvarende dør gikk til trappen ned til kjelleren. Den åttende døren hadde glassruter og ledet inn til stuen. Den niende døren ledet inn til kjøkkenet, og den siste døren, som også hadde glassruter, gikk inn til vindfanget.

Dette var en helt vanlig planløsning på den tiden. Et hus skulle ha mange rom, og en gang sentralt i huset virket å være beste og eneste løsning for å knytte rommene sammen.

Stuen var det rommet som ble vist frem til besøkende, og derfor burde rommet være så stort som mulig. “Se hvor god plass vi har” var en måte å fortelle hvem vi var.

Kjøkkenet var der mor laget mat, og der familien spiste alle måltidene når det ikke var besøk. For at ingen skulle oppdage at mor ikke hadde fått ryddet på kjøkkenbenken, eller enda verre, kjenne matlukten fra grytene, var det naturlig å lukke av kjøkkenet. Siden kjøkkenet ikke var et oppholdsrom, og stuen måtte være stor, ble kjøkkenet lite.

Badet var heller ikke et oppholdsrom. Dersom det fikk plass til et badekar, samt en person kunne stå foran vasken og speilet og gjøre sitt daglige stell, var badet akkurat tilstrekkelig stort.

Toalettet var et sted for privatlivet og kunne selvfølgelig ikke kombineres med badet. Dersom knærne støttet borti døren eller veggen når man satt, var rommet optimalt utnyttet.

Trappene var bare et nødvendig onde for å komme seg fra en etasje til en annen, og da var det meningsløst å kaste bort dyrebare kvadratmeter på dette. Det samme kunne sies om vindfanget. Dette rommet, som bare måtte være der, burde være så lite som overhodet mulig.

Det som var igjen av areal når alle andre rom hadde fått sitt, ble brukt til soverom. Størrelsen på soverommene kom an på antallet det var behov for. Det skulle jo bare soves der, så ofte ble det presset inn et ekstra soverom om mulig.

Arkitektur er spennende, og hva som er god planløsning har endret seg kraftig de siste tiårene. I dag er det ikke bare stuen som er viktig. Vi liker å vise frem hele hjemmet vårt, og dessuten er flere rom blitt oppholdsrom. Nå liker vi at rommene er store og luftige. Stue og kjøkken er ofte slått sammen, og det samme er bad og toalett. Vi liker god plass rundt sengen, og lykke er for mange et eget rom til klær.

Nå… husker du at jeg påstod at dine følelser er som luft, og at du har følelsesrom inni deg?

Forestill deg at du presser masse luft inn på det lille badet i huset fra 1960-tallet. Du lukker døren og fortsetter å presse inn luft. Hva skjer? Når det ikke er plass til mer luft, blir trykket så stort at døren og vinduer blåses ut. Rommet blir som en ballong som til slutt eksploderer, og ting fyker til alle kanter.

Hva om samme mengde luft hadde blitt presset inn i stuen? Ingenting! Der er det plass nok til all luften.

Inni deg har du rom for alle typer følelser, det være seg frykt, glede, kjærlighet, tristhet og sinne. Noen rom er kanskje store og har plass til masse følelser, gjerne til glede og kjærlighet. Mens andre rom er små. Hvor stort er rommet for sinne-følelsene? Hvor mye sinne kan presses inn i rommet før det eksploderer?

Vi bruker gjerne arkitekter til å hjelpe oss med å utnytte planløsningene, slik at vi kan nyte hver kvadratmeter av huset vårt. Like vanlig er det ikke å få hjelp til å planlegge følelsesrommene. Hvilken planløsning bør du ha for følelsene inni deg? Kan du vise frem rommene? Går det an å oppholde seg der? Er det ryddig og god plass, eller er det inneklemt og overfylt?

Du bestemmer selv hvor store rom du vil ha inni deg til hver følelse. Du trenger dessuten ikke bygge en liten hytte når du kan bygge et stort palass. Følelser oppstår ustanselig, og det kan raskt fylles opp. Fordommer, mangel på tålmodighet, forelskelse, hevn og tilgivelse er bare noen områder hvor følelsene kan komme hurtig og ukontrollert.

Et godt valg i hverdagen er å lage store, luftige følelsesrom slik at det er plass til alle følelsene som du tar inn. Da eksploderer du ikke, og du rekker å lufte ut i tide. Kanskje tør du å vise hele deg?

Lykke til!