Ensom eller alene?

Gjennom en liten åpning i den massive muren, siver noen få lysstråler inn i den mørke, fuktige fengselscellen. Størrelsen på cellen får meg til å grøsse, og jeg kjenner umiddelbart et ubehag når fingertuppene berører veggene på begge sider når jeg strekker ut armene. Jeg bøyer meg litt ned for å se ut av åpningen. En iskald trekk pisker mot kinnene, og jeg må myse for å se klart. Rett der, på den andre siden av sjøen, så nære, men akk så fjernt, ligger sivilisasjonen, friheten og lykken.

Jeg reiser meg opp og lukker øynene et lite øyeblikk. Hvordan er det mulig å overleve i en slik isolasjon, tenker jeg, i det guiden på hodetelefonen leder meg videre gjennom blokkene på det som en gang var det beryktede statsfengselet på Alcatraz. Stedet for de verste av de verste forbryterne.

Fanger som blir intervjuet om tiden bak lås og slå ute på fengselsøya, forteller at de små kikkhullene i muren var noe av det verste de opplevde. Det å kjenne lukten, høre lyden og se små glimt av samfunnet gjennom disse hullene, forsterket savnet etter samtaler, berøringer og nærhet.

Etter fysiologiske og trygghetssøkende behov, anses sosial tilhørighet som det mest grunnleggende behovet for oss mennesker. Vi trenger kjærlighet, vennskap og å føle oss sett, hørt og verdsatt. Mangler vi dette, vil det påvirke vår atferd og motivasjon til behovet er dekket. For mange kan angsten for ensomhet være så stor at vi holder fast på nære personer i livet vårt, selv om det er mennesker som ikke gjør oss godt.

Når vi konstant omgis andre mennesker, enten det er fysisk eller virtuelt gjennom sosiale medier, er det fort gjort å glemme noe vesentlig. Behovet for tilhørighet gjelder ikke bare i relasjoner til andre mennesker, det gjelder også i relasjonene vi har til oss selv. Det er vondt å kjenne på ensomhet, men det må ikke forveksles med alenetid. Det å ha tid til å være alene er faktisk et grunnleggende behov som vi ikke må overse.

Har du tenkt over hva som skjer med deg når du er alene? Færre forstyrrelser fra omverdenen, betyr redusert strøm av nye impulser til hjernen. Det som allerede er inni hodet ditt, får dermed fred og spillerom til å struktureres og videreutvikles.

Ved å rydde og sortere tankene i kategorier, blir du for eksempel bedre til å skille mellom hva du synes er viktig eller uviktig, hva som er rett eller galt og hva du synes er positivt eller negativt.

Alenetid gir deg også anledning til å re-tenke og fordype deg i mer sammensatte og kompliserte tankerekker. Det kommer til nytte i samtaler. Alle har vi vel argumentert ut fra det vi tenker der og da, og ubevisst gitt inntrykk av at vi har tenkt nøye gjennom et tema?

Tankene beskriver verden slik du ser den. Når du ikke fordyper deg utover det som faller deg inn, skaper tankene en unyansert oppfattelse av livet rundt deg.

Hvordan du oppfatter verden, sier altså noe om hvordan du tenker. Lærer du å fordype deg og forstå hvordan du tenker, lærer du også å forstå hvorfor du oppfatter verden slik du gjør. Dette er nyttig å vite, for når du forstår hvordan du oppfatter verden, kan du bedre oppfatte og forstå deg selv.

“Hvem er jeg?” kan altså forklares med slik du tenker om det som er rundt deg. Tenker du annerledes, er også du en annen.

Alenetid er derfor gull verdt om du vil finne deg selv, og utvikle deg til den personen du ønsker å være. Husk bare at alenetid ikke handler om ensomhet, men om å praktisere oppmerksomt nærvær til deg selv.

Alenetid vil gjøre at du lærer nye sider om deg selv. Mindre impulser og mer ro og fordypning vil gjøre deg bedre i stand til å sortere bort negative tanker. Du vil bli bedre kjent med dine styrker og svakheter, slik at du kan gjøre mer av det du liker, og håndtere det du ikke liker på en bedre måte. Du vil lære å stå støtt alene, og du vil innse at selv når du er sammen med andre, er du egentlig alene. Du er et unikt, selvstendig individ på vår jord.

Et godt valg i hverdagen er å aldri unnskylde deg for å trenge tid for deg selv.

 

(Foto: Frank Garneng)

 

 

Er du en god venn?

La oss beskrive en god venn. Det trenger ikke være en virkelig person, eller en venn du allerede har. Det holder om du bruker fantasien og ser for deg en drømmevenn. Hvordan ser drømmevennen din ut?

Siden det er jeg som skriver og du som leser, får jeg beskrive vennen din for oss. Det kan være jeg bommer helt, men da kan du tenke inni deg hvordan du vil det skal være. Jeg later som om vennen din er en gutt, men det kan godt være en jente. Det er opp til deg.

Dere har kjent hverandre i mange år, helt siden dere var små barn. Du husker ikke alt dere har gjort sammen, til det er det alt for mye. Det var mye glede, mest glede, men også krangling og uenighet. Heldigvis fant dere alltid tilbake.

Da det stod på som verst i livet ditt, holdt han motivasjonen og humøret ditt oppe. Dine svakheter holdt han for seg selv. Hver gang du engstet deg, ga han deg energi og tro på deg selv.

Når dere lo, lo dere sammen. Noen ganger av hverandre, og det gikk helt fint.

Du tenker at han kommer alltid til å være din beste venn.

Han er god til å lytte, denne vennen din. Han forstår, selv når ingen andre gjør det. Han kjenner deg ut og inn, og du vet han vil deg bare godt. Han er ærlig og aksepterer deg for den du er, selv når du gjør feil og sier ting du ikke burde. Det handler om omtanke, tillit og respekt.

Skjer det noe leit, vet du at han stiller opp for deg. Skjer det noe gøy, er han alltid med. Fremtiden føles trygg. Nå takler du alt. Glasset er halvfullt, livet smiler og lykken blomstrer.

Tanken på en drømmevenn gjør godt. Alle burde ha en god venn, ikke sant? La meg komme til poenget.

Når du leser dette, kan du høre en stemme inni deg som er deg. Denne stemmen, som sier så mye, og som har vært der hele livet ditt, sier den mye fint til deg? Er det en god venn som snakker til deg?

Vil stemmen inni deg ditt beste? Blir du motivert, glad, forstått, akseptert? Får du selvtillit? Tro på at du er god nok som du er?

Eller er du din største kritikker?

Du bestemmer hva stemmen inni deg skal si. Et godt valg i hverdagen er å la din indre stemme være din gode venn. Du vet hva som skal til.

Er du en god venn mot deg selv, er du helt sikkert en god venn for andre også.

Lykke til!

 

 

Stopp ryktene!

 
Det nærmer seg skolestart, og mange forventningsfulle barn går en spennende tid i møte. Dessverre vet vi at noen av disse barna kommer til å bli plaget av sine medelever. Dette korte innlegget er en liten påminnelse om en enkel sak som du som forelder kan gjøre for å stoppe ditt barn fra å spre rykter om andre.
 
Først en liten presisering. Mobbing defineres som gjentatt plaging over tid. Dette tas alvorlig på skolene, og det kjøres stadig kampanjer for å få fokus på problemet. Våre lærere gjør en fantastisk jobb for å skape et godt læringsmiljø, og det omfatter selvfølgelig trygge omgivelser hvor elevene føler seg sett, hørt og verdsatt.
 
Dog ligger hovedansvaret for barnas oppførsel på foreldrene, altså på deg og alle andre foresatte der ute.
 
Som forelder er du en rollemodell som barna ser opp til. Det du gjør, gjør barna. Den lille historien du nå skal få høre, kan det godt være du har hørt flere ganger tidligere, men det gjør ingen ting.
 
Et godt valg i hverdagen er å lære seg historien, leve etter den selv og ikke minst, fortell den til dine barn.
 

    Det kom en mann til Sokrates og sa:
    «Jeg må fortelle deg noe om en av dine venner.»
    Sokrates svarte:
    «Jeg antar at du først har latt det gå gjennom de tre sikter.»
    Mannen kjente ikke til de tre sikter, så Sokrates sa: «Det første er sannhetens sikt.
    Er du sikker på at det du vil fortelle meg er sant?»
    «Nei, sikker er jeg ikke», sa mannen, «For jeg har hørt det av andre».
    «Ja, men så har du vel siktet gjennom godhetens sikt?», spurte Sokrates.
    Mannen ristet på hodet.
    «Nå, men det tredje siktet da! Har du spurt deg selv om det du vil fortelle meg er til noe nytte?»
    Da mannen skamfull bøyde hodet, sluttet Sokrates:
    «Ja, men når det du vil fortelle om min venn verken er sant, godt eller nyttig, så behold det for deg selv.»

 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Hvem er ditt sinte jeg?

 

Sinnataggen. Foto: Ukjent

 

Er du sint i blant? Det er lov. Det er faktisk helt normalt. Sinne er en følelse på lik linje med glede, hat, frykt og sorg. Når du føler sinne, er det fordi du tenker at noe er krenkende eller truende mot det som du tror på. Det som er ditt univers.
 
Hver eneste dag mottar hjernen din et enormt antall inntrykk, og for å unngå å bli gal, blir inntrykkene bevisst eller ubevisst sortert og strukturert fortløpende. Du grupperer inntrykkene slik at de utgjør en kontekst som du forstår og føler deg fortrolig med. For eksempel skiller du på hva du synes er bra eller ikke bra, hva som er riktig eller feil, hva som er rettferdig eller urettferdig, hva som er pent eller stygt og hva som er positivt eller negativt. Summen av alle dine personlige oppfattelser og meninger utgjør ditt univers. Et unikt univers som bare gjelder for deg.
 
Når du føler sinne, er det altså noe som rokker ved sannhetene som du har definert i ditt univers.
 
Når ble du sint sist? Husker du hvilke av dine sannheter som ble utfordret? Var det kanskje noe som du opplevde urettferdig?
 
Ikke vær bekymret om du kjenner at du er sint i blant, sinne er altså en naturlig følelse. Det som er viktigere å reflektere over, er hvordan du oppfører deg når det skjer.
 
Mange mennesker blir aggressive når de føler sinne. På samme måte som en forelskelse kan få blodet til å bruse, kan sinne gjøre det samme, men med helt annet resultat. Hvor mange ganger har vi ikke hørt om ungdommer som sloss på grunn av sjalusi, eller om bråk på puben fordi noen trosset noens meninger? Aggresjon oppleves for mange som en effektiv måte å ta tilbake kontrollen på, og dersom vi hadde levd slik som ville dyr i naturen, kunne nok det fungert. Men vi lever ikke slik. Vi lever i et sivilisert samfunn, og da er fysisk vold helt uakseptabelt.
 
Mange bruker derfor verbal utskjelling som våpen. Makt kan utvises gjennom høy stemme og stygge ord som sårer. Kanskje kombineres det med å smelle i dører og å kaste gjenstander. Noen bruker en skarp tunge og sprer syrlighet og stikk i siden. Andre velger det helt motsatte, nemlig å inneslutte seg, overse og demonstrere sin likegyldighet. Vonde alternativer alle sammen. Mange påpeker at de ikke er langsinte, men det har sannsynligvis liten betydning for dem som blir berørt.
 
Når noen føler sinne, hvordan skulle du ønske de oppførte seg?
 
Hvordan oppfører du deg?
 
Et godt valg i hverdagen er å reflektere over hvordan du vil oppføre deg når du er sint. Det er ikke enkelt å endre et allerede etablert handlingsmønster, men hvis du erkjenner at du har gjort feil frem til nå, er dette en god anledning til å gjøre en positiv endring i livet ditt. Kanskje du kan gjøre opp for de feilene du har gjort?
 
Lykke til!

 
Lese mer? Anbefaler “Blir du misforstått?”
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Verdighet?

 
En ung og imøtekommende kontaktlærer hilser hyggelig og tar meg med til klassen sin. Vi er på en videregående skole i Rogaland, og hun presenterer meg som veileder på dagens Global Dignity treff. Hun og elevene har snakket litt om verdighet på forhånd, og om hva som skal skje denne dagen, men det er tydelig at elevene er spente på hva de skal lære.
 
Verdighet er ikke et ord som tenåringer bruker til daglig. For å gi ordet innhold, gjør vi en øvelse. Vi lager et tankekart på tavlen. Hvilke ord assosierer ungdommene med verdighet?

 

VerdighetVåre assosiasjoner med ordet verdighet. Håndskriften tilhører min tavle-assistent.

 

Begrepet begynner å formes i klasserommet, og jeg følger ærlig opp med verdighetshistorier fra min egen ungdomstid. Om utfordringer, tilfeldigheter og om å være god nok. Ungdommene som snart er ferdige med første året på “helse og oppvekst”-linjen lytter interessert. Snart avløses mine historier av elevens egne historier. Noen prater uten filter, mens andre holder litt mer igjen. Noen historier er sterkere enn andre.
 
Når Global Dignity arrangerer treff på skoler, er det vanlig at veiledere og elever møtes først for å skape en forståelse for begrepet og fortelle hverandre verdighetshistorier. Deretter samles alle elever, lærere og veiledere i gymsalen hvor utvalgte historier blir fortalt foran alle til stede.
 
I klasserommet vårt er det særlig en historie som rører oss alle, og i samråd med kontaktlæreren velger vi ut denne eleven til å fortelle sin historie. Som veileder kjenner jeg på mange følelser. Det er en sterk historie hun skal fortelle, så fjernt fra mine egne opplevelser.
 
Like før hun skal opp på scenen, viser hun hendene sine til meg. De skjelver. I tillegg til de rundt 400 elevene, er kronprinsen, ordføreren, fylkesmannen, fylkesvaraordføreren, politimesteren og andre til stede i salen. Det kreves mot og trygghet til å gjøre det hun nå skal gjøre.
 
Det blir hennes tur, og hun går opp på scenen. Hun tar mikronfonen ut av stativet. All frykt er plutselig borte. Med klar og tydelig stemme forteller hun:
 
Jeg kommer fra en familie med utfordringer, og min historie handler om at jeg gruet meg til jul. Jeg var veldig lei meg og prøvde å ikke vise det til andre, men så oppdaget kontaktlæreren min det likevel. Hun spurte meg om hva som var galt, men jeg skammet meg sånn og sa ingenting i begynnelsen. Heldigvis fortalte jeg det til slutt, og da sa hun til meg, “kan du ikke feire jul hos oss?”, og det gjorde jeg. Så i dag vil jeg takke kontaktlæreren min for den verdigheten hun viste meg. Takk for at du var der for meg. Du er veldig grei.
 
Det er ikke bare veilederen hennes som tørker en tåre.
 
En sterk historie, en modig og reflektert tenåring og en kontaktlærer med et stort og varmt hjerte. Vi skjønner at kronprisen har truffet med Global Dignity initiativet.
 
Hun gir meg en klem og stråler. Hun har god grunn til å være stolt. I det hun forsvinner ut av salen, innser jeg at dette er en av mine absolutt mest givende dager på lang tid.
 
Et godt valg i hverdagen er å ta en kort pause og tenke på verdighet og hva du legger i det. Husker du en situasjon der du viste verdighet for andre, eller at andre viste verdighet overfor deg?

 

God stemning i gymsalen under Global Dignity treffet

 

“Global Dignity er et uavhengig, ideelt og politisk nøytralt initiativ etablert av H.K.H. Kronprins Haakon, Professor Pekka Himanen (Finland) og leder av Operation Hope, John Bryant (USA). Ideen til Global Dignity oppsto i møter om internasjonale utfordringer under World Economic Forum i Davos i 2006. Initiativtakerne så et potensiale i å bruke begrepet verdighet som en kilde til positiv endring og utvikling.
Visjonen til Global Dignity er å virkeliggjøre den universelle retten alle mennesker har til å leve verdige liv. Tanken er at vi alle har mulighet til å styrke andre menneskers verdighet – og derigjennom styrke vår egen – gjennom valgene vi tar og måten vi bruker våre ressurser på. På denne måten kan vi alle bidra til en positiv samfunnsutvikling.” (globaldignity.no/)

 

 

 

Det er lov å få hjelp

 

Ifølge legenden ville moren gjøre Akilles usårbar ved å dyppe han i elva Styx, men glemte å fukte stedet hun holdt ham etter – hælen.
Dette ble hans eneste sårbare sted på kroppen, og i trojanerkrigen blir han drept av en pil som treffer denne hælen.
(Kilde: no.wikipedia.org, commons.wikimedia.org)
 
* * *

 

Akillessenen er kroppens tykkeste og sterkeste sene. Styrken kommer av en rekke tynne kollagenfibre som er tvinnet sammen, slik naturfibre er tvinnet sammen i et sterkt hampetau.
 
Tross tykkelse og styrke, for noen år siden røk jeg akillessenen i høyre fot. Det var smertefullt der og da, men legene fikk meg på beina igjen. Noen uker i gips, og så var jeg klar igjen. Måtte bare trø litt forsiktig i begynnelsen.
 
Et parforhold kan sammenlignes med en akillessene. Mange små situasjoner er med å knytter båndet og gjør det sterkt. Samtid er akilleshæl også et uttrykk for noe som er sårbart.
 
Med tiden kan kroppen fikse både delvis og komplett ruptur, men når endene er langt fra hverandre, er det gunstig å få medisinsk hjelp. Sånn er det med relasjoner også. Noen ganger er det greit å få hjelp til å møtes på nytt. Hjelp til å la fibrene gro sammen igjen.
 
For mange er det vanskelig å søke hjelp til å fikse et parforhold. I stedet isolerer vi våre personlige oppfatninger om sannhet og rettferdighet. Tankene våre gjør oss til ofre, og vi opplever å føle oss sviktet eller såret.
 
Vi er laget slik at vi finner det vi leter etter. Vil vi finne grunner til å føle oss såret, klarer vi det fint. Men leter vi etter styrker og lim i forholdet, finner vi det også. Om vi søker støtte, velger vi gjerne venner som hjelper oss å finne det vi leter etter.
 
Det er tungt å la sårbarhet vike for tilgivelse, men forsoning handler om å tvinne fibre på nytt.
Et godt valg i hverdagen er å søke nøytral hjelp når du føler at endene ikke vil møtes.
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Hvordan utvikle gode relasjoner?

 

 
Du har antakelig møtt mennesker der “kjemien” stemmer fra første øyeblikk? Praten går uanstrengt frem og tilbake mellom dere, og du har positive følelser som stadig forsterkes under samtalen. Hvorfor er det slik at noen har en veldig positiv effekt på deg? Hvorfor oppnår du sterke relasjoner med noen mennesker og svakere med andre?
 
I 1921 kom den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung med sin teori om psykologiske personlighetstyper. Han påstod at vi alle har en preferert adferd, og at en av disse preferansene er å være innadvendt eller utadvendt. Det er kanskje enklere å komme i dialog med mennesker som åpner opp og byr på seg selv, men har dette noen betydning for relasjonen som bygges?
 
Et viktig element i gode relasjoner mellom mennesker, er at vi kan være trygge på hverandre og ha tillit til at vi blir behandlet på en respektfull måte. Vi vil vite at våre erfaringer, våre følelser og vårt perspektiv blir tatt hensyn til. Samtidig trenger vi å ha innflytelse på vår egen situasjon.
 
Kommunikasjon og kontakt henger nøye sammen. Noen ganger er det vanskelig å oppnå kontakt med dem vi kommuniserer med, men når vi får det til, er det ofte fordi vi kommuniserer godt. Dette er spesielt viktig å huske på i kontakt med barn og unge. Det er vi som voksne som har ansvaret for at relasjonene er gode, og det innebærer at vi først og fremst må fokusere på oss selv og måten vi kommuniserer med barna på.
 
Vi mennesker er sårbare, og vi har konstant behov for bekreftelser. Er jeg god nok? Er jeg godt likt? Kanskje jeg er uinteressant? Når vi oppnår god “kjemi” med andre mennesker, er det fordi vi opplever å bli sett, hørt og verdsatt.
 
Relasjoner handler om å gi hverandre selvtillit, og et godt valg i hverdagen er derfor å fokusere på styrkene til dem du kommuniserer med.
 
Lykke til!
 
 

Dette innlegget er også publisert på Mental Helse:
 
Screen Shot 2017-06-09 at 17.15.34

Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

Værmeldingen

 
Det regner, og sommerens farger er borte. Jeg sitter i godstolen med mac-en min på fanget, og på skjermen lyser et eksotisk reisemål. Et lekkert hotell er plassert rett ved den vakre stranden. Havet er turkisblått, og midt på den mørkeblå himmelen henger en stor flott sol. Reisebyrået kaller det drømmereiser. Jeg ser ut på regnet og drømmer. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg se solen.
 
Jeg legger hodet bakover på puten og begynner å tenke.
 
Klokken var litt over halv åtte, og jeg hadde akkurat satt bilen fra meg i parkeringshuset. På vei til kontoret, møtte jeg en en gammel bekjent av meg. Det må ha vært over 20 år siden sist. Han oppdaget meg først.
 
– Hei, Frank, fine været og beine veien!
 
Jeg snudde meg, og der sto min gamle studievenn og smilte.
 
– Hei, så kjekt å se deg, svarte jeg og smilte tilbake. Det var lenge siden.
 
– For et møkkavær, fortsatte han. Nå er det tydeligvis slutt på sommeren, eller hva?
 
– Ja, det ser slik ut, svarte jeg høflig.
 
Han fortsatte å snakke om det dårlige været. Så fulgte han opp med å fortelle om været i sommerferien på Sørlandet, før han plutselig sa:
 
– Du, jeg må løpe, har et møte som begynner snart. Vi snakkes!
 
– Okay, kjekt å se deg, ropte jeg etter ham.
 
Jeg fortsatte videre til kontoret, glad for å ha møtt ham, men også litt oppgitt. Vi hadde ikke sett hverandre på over 20 år, og alt han hadde tid til var å snakke om været. Kunne han ikke heller budt på seg selv? Kanskje sagt “kjekt å se deg også”, eller “hvordan går det med deg?”
 
Møtet med min gamle studievenn og vår overfladiske samtale vil ikke ut av hodet. Jeg setter meg i den røde ørelappstolen i stuen og åpner mac-en. Det er da jeg innser at jeg ikke engang husker hva han heter. Jeg googler “sol” i stedet. Drømmereisen med den vakre stranden og det turkisblå havet byr på seg selv uten å nøle.
 
Jeg har fortsatt hodet på puten, og en historie om min datter dukker opp på netthinnen.
 
Da Line gikk på barneskolen, spurte læreren en dag om barna kunne lage sin egen “værmelding”. De fikk etter hvert rutine på dette, og startet hver morgen med å fortelle hvordan de hadde det gjennom å melde været. Hun kom oftest hjem og fortalte at hun hadde meldt sol. Sol for varme, glede og trygghet. En gang overrasket hun derimot med å ha meldt om lyn og torden. Den rosa favorittgenseren lå i skittentøyskurven, og hun hadde vært både sint og lei seg. Ikke rart det tordnet i henne. Hun fortalte også om medelever som meldte regn. Det kunne være fordi en kanin var død, eller fordi noen foreldre hadde kranglet.
 
I en alder av syv til åtte år gamle, lærte disse barna paradoksalt nok å snakke om følelser gjennom å utrykke sine personlige værmeldinger. Samtidig som læreren antakelig fikk en viss forståelse for hvordan dagen i klasserommet ville bli.
 
Et godt valg i hverdagen er å spørre de rundt oss hvordan de har det, istedet for å snakke om været.
 
 


Følg min Facebook side for oppdatering på nye blogginnlegg.

 
 

Gode hensikter?

 
Forestill deg at du føler deg glad og fornøyd. Du snakker åpent og trygt, og du veier ikke ordene før du sier dem. Du kommenterer med glimt i øyet, og spøker ironisk. Forestill deg videre at du snakker til en person som ikke er i samme følelsesmessige tilstand som deg. La oss si at vedkommende er meg, og at jeg føler meg energiløs og nedstemt. Følelsesmessig er vi på 2 forskjellige planeter. Du slenger ut en kommentar. Den er ment som munter og positiv, men for meg er den upassende og negativ. Hva skjer?
 
Den påfølgende situasjonen kan ha forskjellige utfall. La oss gjøre en kjapp refleksjon om feilslåtte kommentarer og hvordan vi håndterer dem.
 
Det enkleste er når ingen av oss oppfatter at kommentaren er upassende. Her kan vi si at “det du ikke vet, har du ikke vondt av”.
 
Dersom det kun er du selv som oppfatter feiltrinnet, er du først og fremst heldig som ikke sårer meg. Samtidig er du også i en læringsposisjon. Hvordan påvirkes du av dine egne feil? Rister du dem bare av deg, eller lar du samvittigheten gnage? Det krever øvelse å være etterpåklok på forhånd.
 
Den mest usympatiske situasjonen oppstår når du er den som ikke skjønner at du har sagt noe upassende. Din mangel på empati og selvinnsikt setter mitt reaksjonsmønster på prøve. Du er avhengig av at kommentaren din håndteres godt, noe som i praksis betyr at jeg ikke tilegner budskapet ditt verdi.
 
I de fleste tilfeller vil en feilslått kommentar oppfattes umiddelbart, gjerne etterfulgt av en ørliten stillhet, der begge gjør en kjapp analyse. Hva skjer nå? Det enkleste er å la følelsene få fritt spillerom. Optimalisere effekten. Bli veldig såret, eller kanskje veldig skuffet, lei seg, sint eller irritert? Kanskje svare igjen?
 
Alternativet er å gjøre en kognitiv tilnærming, bli bevisst negative tanker og jobbe mot å endre dem. Er det mulig å tenke at kommentaren var utilsiktet? At det egentlig var gode hensikter bak? At vi alle er feilbarlige, og nå skjedde en glipp, men det tåler vi? Skal ikke et godt vennskap tåle alt som blir sagt? Det er alltid mulig å balansere det negative med å finne støtte i noe positivt. Selv om kommentaren var negativ, hva godt kom ut av den?
 
Hvis du er normal, vil du garantert oppleve å komme med uheldige kommentarer. Når det skjer, vil du være takknemlig om de håndteres på en god måte.
 
Våre følelser danner bakteppe for hvordan vi tenker og tolker. Det som er feil for noen følelser, er riktig for andre. Slik misforstår vi hverandre. Et godt valg i hverdagen er derfor å tro at mennesker har gode hensikter.
 
Lykke til!
 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Venners aften

 

DSC_4765

 
 
I aften er det nytt treff i gourmetklubben. Første gang var lørdag 27. februar 1999, og siden har vi holdt det gående. Kort fortalt er dette en vennegjeng der mennene møtes og lager maten sammen, mens damene kommer til dekket bord på kvelden. Det er selvlaget og vellaget. Det er vennskap og glede. Et sant høydepunkt i en hektisk hverdag.
 
La meg fortelle litt mer om konseptet, men først aftenens meny:
 

gourmet-klubben-meny-20140208-2

 
Matklubben vår består av 4 par, og hvert par er vertskap for hver sin gourmetaften i løpet av året. I praksis blir det én lørdag i kvartalet.
 
Vi treffes hjemme hos verten en kveld i forkant av gourmetaftenen for å planlegge menyen. Inspirasjon til nye retter bar den første tiden preg av ferdige oppskrifter. Nå har vi såpass erfaring at vi heller fokuserer på at rettene skal begeistre våre sanser, enten det gjelder smak, duft, konsistens eller synsinntrykk. Det må gjerne være eksotisk, men det er ikke et krav. Det viktigste er at alt lages fra bunnen av.
 
Menyen som kun er kjent for kokkene frem til selve serveringen, består alltid av samme antall retter. Vi starter med en aperitiff etterfulgt av 2 forretter. Deretter kommer en sorbet for å klargjøre smakssansene til påfølgende hovedrett. Etter hovedretten kommer en ostetallerken, og det hele avsluttes med en dessert servert med kaffe og avec. Til hver person beregner vi 1 glass vin til hver av forrettene, 2 glass vin til hovedretten, 1 glass vin til osten og 1 glass vin til desserten. Som regel har vi 2 forskjellige viner til hovedretten. Da prøver vi å finne viner som har forskjellige kvaliteter, men som på hver sin måte øker den gastronomiske opplevelsen. Noen ganger drar vi vinen fra osten videre inn til desserten. Litt avhengig av hva slags dessert vi har valgt.
 
Dagen før dagen møtes vi til hovedinnkjøpet. Det pleier å være en munter og avslappet handlerunde hvor vi er innom de faste butikkene. Noen ganger må enkelte ingredienser være forhåndsbestilte. Verten tar så alle matvarene med seg hjem, og i løpet av fredagskvelden starter han på sorbeten som må stå kaldt til dagen etter.
 
Lørdagen møtes vi på stamkaféen klokken elleve og går gjennom dagens utfordringer. Smilet sitter løst, og vi tar oss god tid med kaffen. Så gjenstår siste innkjøp. Turen til Vinmonopolet. Dette er et høydepunkt i seg selv. Kunnskapen og serviceinnstillingen til de ansatte er like imponerende hver gang, og det er tydelig populært når vi kommer med våre utfordringer. Etter besøket på polet, bærer det hjem til dagens vert.
 
Det er viktig med god orden og at alt er rent. Både mat, hender og redskaper. Vi starter med å se over ingrediensene. Når kokkens vin er inntatt, er det for sent å finne ut at noe mangler.
 
Læringsaspekteret er et sentralt poeng med matklubben, og det gjør at vi ofte er samlet om en del av oppgavene. Det er viktig å ikke være redd for å gjøre feil, og alle kilder til veiledning er lov så lenge resultatet kan forbedres. University of YouTube er godt å ha i bakhånd. Ofte har vi kjøpt inn en del ekstra ingredienser, slik at vi har noe å øve på.
 
Aftenens antrekk er kort aftenkjole for damene, og mørk dress og hvit skjorte for mennene. Når våre kjære ledsagere kommer klokken åtte, er kokkeklærene byttet ut med dress og blanke sko. Det serveres normalt champagne før vi setter oss til bordet omlag halv ni. Verten ønsker velkommen.
 
Selv med gode forberedelser, er det alltid en del som må gjøres under måltidet. Rekkefølge og tidspunkter er avgjørende for å få flyt i serveringene. Maten skal se god ut, og da må den presenteres på tallerken på en lekker måte. I tillegg må temperatur og konsistens stemme. Selv om det er høy aktivitet på kjøkkenet mellom rettene, er det viktig at kokkene har tid og ro til å være tilstede med damene rundt bordet. Stress er ikke lov. Siste rett blir som regel servert en liten time etter midnatt. En lang dag nærmer seg slutten.
 
Bakgrunn for gourmetklubben er erkjennelsen av at hverdagen er hektisk og at vennskap må pleies. Med barn som skal følges opp, hjem som skal holdes i orden og jobber som krever sitt, er det lett at vi glemmer å ta oss tid til vennene våre. Tanken var derfor å skape regelmessighet og forutsigbarhet gjennom faste klubbtreff. Det har vist seg å fungere. Nå har vi holdt på i 15 år, og det har blitt til en prosess uten sluttdato. Slik har vi venner for livet.
 
Et godt valg i hverdagen er å ta vare på sine venner.
Kanskje en matklubb er noe for deg og dere?
 

 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir publisert. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten