Kan du kunsten å håpe?

 

 
 
I næringslivet handler det om å strekke omsetningsmålene, skape solide bunnlinjer og å spise markedsandeler. Suksessen måles i penger og tid. Hvor mye klarer du å øke pengesekken? Hvor raskt klarer du det? I kampen om heder og ære er det liten anledning til å tenke langsiktig. Suksess krever handling her og nå.
 
Det heter seg at tålmodighet er en dyd, altså en opplært egenskap. Med det kolossale tidspresset som er i næringslivet, er det lite sannsynlig at vi lærer oss tålmodighet der. Så hvor lærer vi det da?
 
Hjemmet er fristedet for folk flest, og stedet hvor vi normalt lever ut våre preferanser. Her lar vi ofte svakheter være svakheter, og vårt sanne jeg blir vist frem. Hjemme trenger vi ikke prestere, imponere eller temme følelser. Vi kan i stedet være late og likegyldige, eller kanskje være sure, masete og egoistiske. Ikke det beste stedet å lære seg tålmodighet, med andre ord.
 
Tålmodighet virker ikke å være et naturlig innslag i livet vårt. Trenger vi egentlig denne dyden?
 
Etablerte, langvarige relasjoner baserer seg ikke på solskinnsdager og godt skjulte svakheter. Her må grå hverdager gi nok næring. Den overøsende oppmerksomheten som gjerne preger relasjonen i starten, erstattes gradvis med rutiner og selvfølgeligheter. I stedet for å kommunisere, lar vi hjemmets likegyldighet og jobbens effektivitetskrav prege våre relasjoner. De grå hverdagene blir bare grå, helt uten næring. For den utålmodige som savner lidenskapen, blir tålmodighet den verste fienden. Jo mer den utålmodige maser om oppmerksomhet, jo mer trekker den tålmodige seg unna. Den tålmodige venter bare på fred nok til å orke å yte, men maset kveler initiativet, lysten og gleden.
 
Antakelig forsøker både foreldre, pedagogiske ledere og lærere, alle med egne personlige preferanser, å lære oss tålmodighet som barn. Men tålmodighet er ikke som matematikk og grammatikk, hvor klare regler sier hva som er rett og galt. Skolen fungerer langt på vei som næringslivet. Alt skal kunne måles.
 
Hva er god tålmodighet? Hvordan måler vi den? Hvordan kan den læres bort?
Det ligger kanskje mer i ordet enn det vi først oppfatter; Tål modighet? Er det dette det handler om?
 
Personlig tror jeg tålmodighet er kunsten å håpe.
 
Et godt valg i hverdagen er å respektere at tålmodighet har en verdi, og at det trengs øvelse for å bli god.
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

Mynten i nøkkelskapet

Det er en overskyet tirsdag ettermiddag i Stavanger. Jeg har min faste svømmetrening og er sliten etter noen harde intervaller. Det merkes at kroppen ikke er like sprek lenger, men jeg er fornøyd med egen innsats. Jeg har ingen planer om å vinne noe. Premien min er et fullt timeglass i badstuen når treningen er unnagjort.

Svetten renner fra pannen. En mental omstart avsluttes med en iskald dusj for å kjøle meg ned.

Inne i garderoben er det kommet noen gutter i 14-15 årsalderen. De jobber iherdig med å markere sine posisjoner. Språket er direkte og tidvis vulgært. Alle vil være leder av flokken, men det er lett å se hvem som er øverst. Han leder an, og alt han sier forsterkes straks av de andre. Det finnes et hieraki inne i garderoben.

Den ene tenåringen har med seg en yngre bror. Lillebroren er kanskje 11-12 år og nederst i hierakiet. Gutten tror de ler med ham, men han er bare en leke for dem.

Jeg tar mynten ut av låsen i nøkkelskapet mitt. Samtidig ser jeg lillebroren går fra skap til skap og leter etter gjenglemte mynter. Han nærmer seg mitt skap. Kommentarene hagler fra de eldre guttene. De synes åpenbart det er flaut å mangle penger, men det er enda flauere å lete etter penger i skaplåsene. Han finner ingen mynter.

I det han skal passere meg, møter jeg blikket hans. Store, brune øyne. Vant til å bli mobbet. Vant til å ha lave forventninger. Jeg har fortsatt mynten i hånden min, og uten å tenke, legger jeg den tilbake i returhullet i låsen. Øynene hans følger etter mynten. Så ser han opp på meg igjen. Alle hans bevegelser fryser for et kort øyeblikk, mens hodet hans bearbeider en ny opplevelse. Så smiler han forsiktig. Han skjønner at det er hans mynt som ligger der. Uten et ord, napper han mynten ut av låsen, og løper bort til guttene for å vise resultatet av skattejakten, men de ser ham ikke.

Det er ikke enkelt å være ungdom. Alle har behov for å bli sett, hørt og verdsatt, men mange unge føler at de havner i skyggen av sine jevnaldrende. Et godt valg i hverdagen er å forsøke å være en god og voksen rollemodell som viser at du bryr deg, uavhengig av posisjoner og hierakier.

 

AnnonseHeader1

 

Følg min Facebook side for oppdatering på nye blogginnlegg.