Kjærlighetsspråkene

 
Hun har ventet hele kvelden, og nå er han trøtt. Hun hører et kort “god natt”, i det han reiser seg fra godstolen sin og går inn på badet. “God natt, elskling, kommer snart”, responderer hun og smiler litt anstrengt til ham. Hun har elsket ham lenge, men en rar følelse har begynt å snike seg innpå henne. Hvorfor sier han ikke noe om kveldene? Synes han de har det helt greit?
 
Før var han oppmerksom, men nå ser han ingenting lenger. I dag var hun hos frisøren, og han kunne ha kommentert hennes nye frisyre. Nei, ikke et ord. Det nye profilbildet hennes på Facebook er det mange som liker. Hun går inn og sjekker, slik hun har gjort hele kvelden. Tre nye likes. De liker meg i hvert fall, tenker hun. Han kan bare gå å legge seg, hun venter en stund til.
 
Hjemme holder paret på med å pusse opp loftstuen. Hun har fortalt ham hvordan hun vil ha det, og han gjør som hun sier uten innvendinger. Han er på loftet nesten hver ettermiddag, og hvis hun maser om når det er ferdig, blir han irritert. Han er så flink, tenker hun. Snart kan hun vise loftstuen til venninnene sine.
 
Mens hun sjekker oppdateringer på Facebook, ligger han våken og tenker. Han jobber og jobber om dagene, og hører bare mas om å bli ferdig. Hun kunne kommet inn med noen nystekte vafler til meg, tenker han. Nå tar hun alt for gitt. Ser hun ikke alt arbeidet jeg gjør for å glede henne?
 
Vi avslutter denne lille historien og reflekterer litt.
 
Hvordan viser paret kjærlighet til hverandre? Er kjærligheten i ferd med å visne bort?
 
Dr. Gary Chapman er ekteskapsrådgiver og forfatter av bestselgeren “The Five Love Languages“. I boken hevder han at det finnes fem forskjellige kjærlighetsspråk vi kan benytte når vi kommuniserer kjærlighet.
 
På samme måte som vi lærer oss et morsspråk, lærer vi oss også et primært kjærlighetsspråk. Dette språket faller naturlig for oss og er enkelt å bruke. Vi kan lære oss flere fremmedspråk, men disse krever at vi er mer konsentrerte og bevisste når vi bruker dem. Slik er det med kjærlighetsspråkene også. Alle kan læres, men vi foretrekker alltid det primære kjærlighetsspråket.
 
Når det er fem forskjellige kjærlighetsspråk, er det ikke usannsynlig at vår partner har et annet primær kjærlighetspråk enn oss selv. Dette legger naturlig nok grunnlag for en rekke misforståelser, akkurat slik det gjør når to mennesker med forskjellig morsmål prøver å kommunisere med hverandre. Skal vi forstå hverandre likevel, må vi være konsentrerte og bevisste, og lytte ekstra godt.
 
Dette er de fem kjærlighetsspråkene:
 

    Bekreftelser
    Det er ikke alltid handling er viktigere enn ord. Bekreftelser i form av oppmuntringer, ros og vennlige ord kan styrke mottakerens selvbilde og selvtillit. Er vi særlig sårbare, kan fornærmelser være vanskelige å komme over.
     
    Kvalitetstid
    Oppmerksomhet og mental tilstedeværelse, meningsfulle samtaler og evne til å lytte er typiske kjennetegn på kvalitetstid. Vi ønsker dedikert og skjermet tid til å dele erfaringer og tanker, samt kjenne på empati.
     
    Tjenester
    Om vi har ansvar for mange oppgaver som vi ikke når over eller mestrer, kan det være godt å få hjelp. Aller helst er det fint om støtten kommer uten å be om det.
     
    Gaver
    Å motta gaver har ikke noe med materialisme å gjøre. Det er tanken og gleden bak som teller, ikke selve produktet. Pris har mindre betydning.
     
    Fysisk nærhet
    Mulighet til å berøre partneren gjennom klemmer, holding av hender og å sitte tett sammen, kan styrke tryggheten om at parforholdet har en sterk relasjon. Fysisk tilstedeværelse og tilgjengelighet er dermed helt avgjørende i dette kjærlighetsspråket.

 
Det er tydelig at paret i innledningen misforstår hverandre. Han forsøker å vise henne kjærlighet ved å gjøre alt arbeidet på loftet, men hun er mer opptatt av bekreftelser enn tjenester. Kanskje burde de heller jobbet sammen med å få loftet ferdig, og fått mer tid til å snakke sammen. Når hun spør den flinke mannen sin om hvordan det går med arbeidet, oppfatter han det som mas. Han er ikke opptatt av bekreftelser, men ønsker heller at hun gjør noe tilbake.
 
Når vi er forelsket og inngår et forhold, viser vi ofte kjærlighet på mange måter. Vi går gjerne hånd i hånd, vi sier vakre ord til hverandre og vi gjør hyggelige ting sammen. Når vår kjære trenger hjelp, stiller vi alltid opp, og for å være romantiske kjøper vi gjerne små ting og opplevelser til hverandre. Kommuniserer vi bredt, er det alltid noe som treffer godt hos partneren.
 
Dessverre går forelskelsen over. Vi blir litt sløvere, og vi begynner å kommunisere på vårt primære kjærlighetsspråk igjen. Det som faller oss mest naturlig, og som krever minst innsats. Er vi heldige, snakker vi samme språk, og kjærligheten lever videre av seg selv. Snakker vi ikke samme språk, misforstår vi hverandre, og kanskje føler vi at kjærligheten visner hen. I stedet for å føle oss sett, føler vi oss oversett.
 
Et godt valg i hverdagen er å bli bevisst på ditt og din partners primære kjærlighetsspråk, slik at dere kan trene på å vise kjærlighet på en måte som dere forstår og setter pris på.
 
Lykke til!
 
 
Ekstern lenke: “Discover your love language”
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Verdighet?

 
En ung og imøtekommende kontaktlærer hilser hyggelig og tar meg med til klassen sin. Vi er på en videregående skole i Rogaland, og hun presenterer meg som veileder på dagens Global Dignity treff. Hun og elevene har snakket litt om verdighet på forhånd, og om hva som skal skje denne dagen, men det er tydelig at elevene er spente på hva de skal lære.
 
Verdighet er ikke et ord som tenåringer bruker til daglig. For å gi ordet innhold, gjør vi en øvelse. Vi lager et tankekart på tavlen. Hvilke ord assosierer ungdommene med verdighet?

 

VerdighetVåre assosiasjoner med ordet verdighet. Håndskriften tilhører min tavle-assistent.

 

Begrepet begynner å formes i klasserommet, og jeg følger ærlig opp med verdighetshistorier fra min egen ungdomstid. Om utfordringer, tilfeldigheter og om å være god nok. Ungdommene som snart er ferdige med første året på “helse og oppvekst”-linjen lytter interessert. Snart avløses mine historier av elevens egne historier. Noen prater uten filter, mens andre holder litt mer igjen. Noen historier er sterkere enn andre.
 
Når Global Dignity arrangerer treff på skoler, er det vanlig at veiledere og elever møtes først for å skape en forståelse for begrepet og fortelle hverandre verdighetshistorier. Deretter samles alle elever, lærere og veiledere i gymsalen hvor utvalgte historier blir fortalt foran alle til stede.
 
I klasserommet vårt er det særlig en historie som rører oss alle, og i samråd med kontaktlæreren velger vi ut denne eleven til å fortelle sin historie. Som veileder kjenner jeg på mange følelser. Det er en sterk historie hun skal fortelle, så fjernt fra mine egne opplevelser.
 
Like før hun skal opp på scenen, viser hun hendene sine til meg. De skjelver. I tillegg til de rundt 400 elevene, er kronprinsen, ordføreren, fylkesmannen, fylkesvaraordføreren, politimesteren og andre til stede i salen. Det kreves mot og trygghet til å gjøre det hun nå skal gjøre.
 
Det blir hennes tur, og hun går opp på scenen. Hun tar mikronfonen ut av stativet. All frykt er plutselig borte. Med klar og tydelig stemme forteller hun:
 
Jeg kommer fra en familie med utfordringer, og min historie handler om at jeg gruet meg til jul. Jeg var veldig lei meg og prøvde å ikke vise det til andre, men så oppdaget kontaktlæreren min det likevel. Hun spurte meg om hva som var galt, men jeg skammet meg sånn og sa ingenting i begynnelsen. Heldigvis fortalte jeg det til slutt, og da sa hun til meg, “kan du ikke feire jul hos oss?”, og det gjorde jeg. Så i dag vil jeg takke kontaktlæreren min for den verdigheten hun viste meg. Takk for at du var der for meg. Du er veldig grei.
 
Det er ikke bare veilederen hennes som tørker en tåre.
 
En sterk historie, en modig og reflektert tenåring og en kontaktlærer med et stort og varmt hjerte. Vi skjønner at kronprisen har truffet med Global Dignity initiativet.
 
Hun gir meg en klem og stråler. Hun har god grunn til å være stolt. I det hun forsvinner ut av salen, innser jeg at dette er en av mine absolutt mest givende dager på lang tid.
 
Et godt valg i hverdagen er å ta en kort pause og tenke på verdighet og hva du legger i det. Husker du en situasjon der du viste verdighet for andre, eller at andre viste verdighet overfor deg?

 

God stemning i gymsalen under Global Dignity treffet

 

“Global Dignity er et uavhengig, ideelt og politisk nøytralt initiativ etablert av H.K.H. Kronprins Haakon, Professor Pekka Himanen (Finland) og leder av Operation Hope, John Bryant (USA). Ideen til Global Dignity oppsto i møter om internasjonale utfordringer under World Economic Forum i Davos i 2006. Initiativtakerne så et potensiale i å bruke begrepet verdighet som en kilde til positiv endring og utvikling.
Visjonen til Global Dignity er å virkeliggjøre den universelle retten alle mennesker har til å leve verdige liv. Tanken er at vi alle har mulighet til å styrke andre menneskers verdighet – og derigjennom styrke vår egen – gjennom valgene vi tar og måten vi bruker våre ressurser på. På denne måten kan vi alle bidra til en positiv samfunnsutvikling.” (globaldignity.no/)

 

 

 

Det er lov å få hjelp

 

Ifølge legenden ville moren gjøre Akilles usårbar ved å dyppe han i elva Styx, men glemte å fukte stedet hun holdt ham etter – hælen.
Dette ble hans eneste sårbare sted på kroppen, og i trojanerkrigen blir han drept av en pil som treffer denne hælen.
(Kilde: no.wikipedia.org, commons.wikimedia.org)
 
* * *

 

Akillessenen er kroppens tykkeste og sterkeste sene. Styrken kommer av en rekke tynne kollagenfibre som er tvinnet sammen, slik naturfibre er tvinnet sammen i et sterkt hampetau.
 
Tross tykkelse og styrke, for noen år siden røk jeg akillessenen i høyre fot. Det var smertefullt der og da, men legene fikk meg på beina igjen. Noen uker i gips, og så var jeg klar igjen. Måtte bare trø litt forsiktig i begynnelsen.
 
Et parforhold kan sammenlignes med en akillessene. Mange små situasjoner er med å knytter båndet og gjør det sterkt. Samtid er akilleshæl også et uttrykk for noe som er sårbart.
 
Med tiden kan kroppen fikse både delvis og komplett ruptur, men når endene er langt fra hverandre, er det gunstig å få medisinsk hjelp. Sånn er det med relasjoner også. Noen ganger er det greit å få hjelp til å møtes på nytt. Hjelp til å la fibrene gro sammen igjen.
 
For mange er det vanskelig å søke hjelp til å fikse et parforhold. I stedet isolerer vi våre personlige oppfatninger om sannhet og rettferdighet. Tankene våre gjør oss til ofre, og vi opplever å føle oss sviktet eller såret.
 
Vi er laget slik at vi finner det vi leter etter. Vil vi finne grunner til å føle oss såret, klarer vi det fint. Men leter vi etter styrker og lim i forholdet, finner vi det også. Om vi søker støtte, velger vi gjerne venner som hjelper oss å finne det vi leter etter.
 
Det er tungt å la sårbarhet vike for tilgivelse, men forsoning handler om å tvinne fibre på nytt.
Et godt valg i hverdagen er å søke nøytral hjelp når du føler at endene ikke vil møtes.
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Duften av kjærlighet?

 

Vaffeldagen markeres i kantinen til Cegal
Foto: Frank Garneng

 
 
Duften av nystekte vafler er vidunderlig. Jeg lener hodet bakover og lukker øynene. Tanken gir meg vann i munnen, og jeg blir varm og glad. Hjemme hos oss elsker vi vafler. Duften av vafler minner om sene søndagsfrokoster hvor hele familien er samlet før vi drar ut på tur.
 
Jeg rører litt i gryten jeg har på komfyren. I kveld blir det Osso buco. Gryten med kalveskankene har stått på i flere timer, og jeg passer på mens jeg ser en krimserie på TV. Nede hører jeg min kjære komme hjem fra handleturen.
 
– “Å, så fantastisk det lukter”, utbryter hun. Hun henger av seg ytterklærene ute i gangen. “Dette gleder jeg meg til”.
 
Jeg smiler. Selv har jeg vært så lenge på kjøkkenet at jeg ikke kjenner duften lenger. Jeg bøyer hodet over gryten og trekker godt inn med nesen. Nei, det lukter nesten ingen ting, men det ser godt ut.
 
En underlig egenskap med dufter, er at vi både kan knytte følelser og minner til dem, samtidig som vi kan “overse” dufter som omgir oss her og nå.
 
Da du traff drømmemannen eller drømmekvinnen din, kjente du helt sikkert en varm og sterk følelse. Og tenker du tilbake på da dette skjedde, dukker sikkert minnene opp på netthinnen. Akkurat som med duften av vafler, skjer noe med deg når du tenker på det. Du begynner antakelig å smile, og varme følelser gjør deg glad. Kjærlige minner lagres i hjertet, og sammen med hjernen skapes gode følelser.
 
Hvis det er en stund siden du var sammen med din kjære, lengter du sannsynligvis etter kjærligheten dere deler. Er han eller hun derimot hos deg hele tiden, kan det være dere har begynt å ta hverandre for gitt. Dere går i samme eimen dag etter dag, og duften merkes ikke lenger. Kjærligheten er der fortsatt, men dere har nesten glemt den. Følelsene oppleves ikke lenger så varme og sterke, og smilet kommer ikke like naturlig.
 
Kanskje er kjærligheten litt som duften fra grytene? Litt borte? Du vet at den finnes, men du opplever den ikke?
 
Det finnes råd. Gi hverandre rom. Slipp kanarifuglen ut.
Et godt valg i hverdagen er å la kjærligheten bli som duften av nystekte vaffelhjerter.
 
Lykke til!
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits