Fashionista 2013

Det beste er lyden. Jeg skrur av stereoanlegget, tar ned vinduet. Lytter lidenskapelig. Blodet bruser av bulderet fra de 416 viltre hestene under panseret, og fra de 4 eksosrørene som svulstig stikker ut bak. Allerede før hjulene har begynt å rulle, er godsmilet på plass. Jeg vet at den går fort. Fryktelig fort. Men i dag skal jeg ingen steder. Jeg er bare nede i garasjen for å være litt hos min lidenskap. En Jaguar XKR 2007 modell, eller babyen til far, som Line kaller den.

 

DSC_3589-2

Et altfor lite bilde av min Jaguar XKR

 

Bil kan være mye mer enn noe som bringer oss fra A til B. Bil kan være en følelse. Vi drømmer om å kjøre biler som gjør oss lykkelige, og kanskje håper vi at noen ser oss kjørende i vår lykkerus. Et langt blikk etter bilen vår, og alle tanker om pengesluk og verditap er glemt.

 

I underbevisstheten har vi alle et ideal av hvordan vi ønsker å være, og vi jobber konstant med å etterligne dette gjennom mange små valg i hverdagen. Ser vi på våre ungdommer, kan vi lett bli villedet til å tro at det bare finnes noen få idealer, men slik er det heldigvis ikke. Så lenge vi holder oss innfor Kardemommebyloven, er det meste lov. Våre preferanser styrer hvordan vi vil tenke, mene og gjøre, men også hvordan vi vil at vårt ytre skal skinne på riktig måte. Vi er forfengelige. Vi higer etter å bli en perfekt utgave av oss selv.

 

Selvinnsikt kommer som regel med alderen. I beste fall. Kanskje lærer vi å jakte etter realistiske idealer. Idealer som er oppnåelige ut i fra de forutsetningene vi er skodd med. Det kan også være at vi ikke lærer, og forblir drømmere. Begge deler kan gjøre oss lykkelige, hvis vi bestemmer oss for det.

 

Fashionista er et årlig trendevent i Stavanger som arrangeres av Din ZTIL, ZIZZI og KULL. Enten du har selvinnsikt eller er en drømmer, vil arrangementet gi deg inspirasjon til å finne din stil. Fashionista 2013 holdes 31. oktober 2013 i lokalene til Møller Bil på Forus. Det er begrenset antall plasser, så ikke vent for lenge med å kjøpe billett.

 

Er du tilhenger av denne bloggen?

 

Da gleder det meg å fortelle at “Små gode valg i hverdagen av Frank Garneng” står på programmet til Fashionista 2013. Håper å se deg!

 

 1377610_738077376207989_1928172022_n

En god start på natten

Hjemme hos familien Dukenfield var det lite harmoni og kjærlighet. Den manglende støtten i barndommen kulminerte i at William Claude Dukenfield hadde en opprivende slåsskamp med sin far før han rømte hjemmefra som 11-åring. Selv om W. C. Fields, som han senere ble kjent som, gjorde suksess som skuespiller og sjonglør på Broadway, levde han det meste av livet som alkoholisert vagabond. “Begynn dagen med et smil og bli ferdig med det”, er et av hans kjente sitater. Bitterheten skyldte han på familien og den tøffe starten på livet.

 

W-C-Fields

William Claude Dukenfield

Med bare noen få unntak, har Norge siden 2001 blitt kåret til verdens beste land å bo i. Vi troner øverst på FNs rankingliste med god margin til Australia som står oppført som nummer to. Denne internasjonale levekårsindeksen har 4 kategorier, og Norge står oppført med “svært høy menneskelig utvikling”. Vår generelle velstand og godt utbygde velferdssystem legger mye til rette for en trygg og harmonisk oppvekst i de tusen hjem, og heldigvis er det få av våre barn som vokser opp slik W. C. Field gjorde.

Selv om samfunnet gjør mye for våre barns utvikling og oppdragelse, er det først og fremst vi foreldre som må ta ansvar for at barna får et godt fundament til voksenlivet. Noen lærere vil kanskje mene at foreldre tar litt lett på dette, men jeg tror de aller fleste foreldre er sitt ansvar bevisst.

Som far for 2 barn, som nå er ungdommer på 14 og 16 år, har jeg gjort meg mange erfaringer rundt barnas oppvekst. En av erfaringene som har som har vært mest betydningsfull og utelukkende positiv, både for barna og ikke minst meg selv, har jeg lyst til å dele med deg nå.

Torkjell Berulfsen sa en gang at “det er aldri for sent å få en god start på dagen”, og her er han inne på noe av det. I løpet av døgnets 24 timer, bør barna tilbringe ca en tredjedel av tiden i dyp søvn. Om det er engler eller den gode fe som passer på er ikke så nøye, men kvaliteten på søvnen betyr mye for hvor uthvilte barna er når de våkner til en ny dag. Min tanke har derfor vært at en god start på dagen begynner kvelden før, med en god start på natten.

De fleste foreldre har noen ting de gjør når barna legger seg. Det være seg å lese for dem, eller å be aftenbønn sammen med dem. Hjemme hos oss avsluttet vi dagen med følgende spørsmål fra far: “Hva er det kjekkeste du har gjort i dag?”. De første årene var det en stor utfordring for barna å i det hele tatt huske hva som var skjedd tidligere på dagen, men etter hvert som de ble vant til spørsmålet som kom hver kveld, ble de også mer vant til å tenke gjennom opplevelsene de hadde vært gjennom i løpet av dagen. Spørsmålet fikk dem til å tenke gode tanker. Gode tanker som skapte ro og glede i et barnesinn, og med en god og bekymringsløs natt som resultat. Selv om det var dager hvor de var triste og lei seg, var det alltid noen gode ting å fortelle om likevel. De små tingene tok bare litt lenger tid å finne. Typisk kunne jeg få høre at “Jeg har tenkt i hele dag at dette må jeg huske å fortelle når du spør hva som har vært det kjekkeste i dag!”. Noen få ganger glemte vi spørsmålet, men da ble det behørig tatt opp under frokosten dagen etter.

I ettertid har jeg funnet ut at tipset om en god start på natten støttes i visdomsdiktning nedskrevet på Island på 1200-tallet. Håvamål forteller om menneskelig livsvisdom, og verdier som settes høyt:

Om kvelden skal du dagen rose. 

* * *

Min datter og meg ♥

 

DSC_3627-2

 

 

Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.

Family Management

 
– “Ikke helt,” svarer Anders ved frokostbordet i dag. Det er en våt søndag i september, og i mangel av andre planer denne formiddagen, blir vi sittende ekstra lenge. – “Er det ikke nesten det samme?” fortsetter Anders.
 

1237831_567692193268390_904260321_n-2Anders B. Garneng (foto: fovea)

 
Vi har akkurat snakket om 30-sekundersregelen. Når noe som må gjøres før eller siden, og dette tar inntil 30 sekunder å utføre, er det en god leveregel å ikke utsette jobben, men heller gjøre det der og da. Ofte vurder vi arbeidet som mer tidkrevende enn det det faktisk er, og vi utsetter det gjerne i håp om at problemet går over av seg selv (i praksis at det heller gjøres av noen andre). Hvem kjenner ikke igjen “skal bare” og “ja, bare vent litt”? Bevisst bruk av 30-sekundersregelen gir en effektiv metode for å holde “ordning och reda” og er like relevant hjemme som på jobben.
 
Så tilbake til spørsmålet som ble reist over frokostbordet  – “Er det noen som vet forskjellen på en sjef og en leder?”
 
En tenåring har liten erfaring med slike filosofiske spørsmål, og hans usikkerhet var helt naturlig. Tar vi verbet tilknyttet sjef og leder, blir det litt enklere. En sjef sjefer og en leder leder, hva foretrekker vi?
 
Spør vi tilfeldige studenter ved BI om de ønsker å bli ledere, eller om de ønsker å bli ledet, svarer svært mange (en uoffisiell og helt upålitelig undersøkelse sier 95% av alle studenter) at de vil bli ledere. Manglende erfaring med næringslivets virkelighet, gjør at studentene blander lederrollen med sjefsrollen. Det føles bedre å kunne sjefe, enn å bli sjefet over. Men virkeligheten er at de skal lede, noe som er langt mer krevende.
 
Når vi har påtatt oss en stor oppgave som vi ikke klarer å løse alene, må vi få noen med oss til å hjelpe. De som er med skal gjøre jobben like godt som om vi skulle gjort den selv. For å få det til, må vi gå foran og vise dem hvordan det skal gjøres. Vi må lede dem, og vi må gjøre det så trivelig, meningsfullt og innbringende at de faktisk blir motivert for oppgaven. Som leder må du gå foran som et godt eksempel. Du må gjøre det du sier (walk the talk), og de reglene du vil skal gjelde for andre, må også gjelde for deg selv. I ett og alt må du være ærlig og rettferdig. Egentlig ganske slitsomt.
 
Tilbake til kjøkkenbordet.
 
Engasjerte ord om 30-sekundersregelen vekker ikke den store begeistringen. Tenåringene vil helst chatte på Facebook, tweete på Twitter eller sende bilder på SnapChat. Det er heller ikke genialt å kombinere 30-sekundersregelen med å forklare forskjellen på sjef og leder. Jeg setter meg selv sjakkmatt. Den som må rydde av bordet og sette inn i oppvaskmaskinen er far. Hadde jeg bedt tenåringene om å gjøre det, ville jeg vært sjef. Det vil jeg ikke.
 
Jobben tar mindre enn 30 sekunder.
 
Et godt valg i hverdagen er å innføre 30-sekundersregelen.
 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir publisert. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Vårt eget lykkemiddel

Forestill deg at vi er hos tannlegen. Det er lenge siden sist. Vi vet vi burde pusset tennene litt oftere, i hvert fall litt grundigere, men det er for sent nå. Vi forbereder oss på at forsømmelse og slurv skal belønnes med smertefulle minutter i tannlegens beryktede lenestol.

Forstill deg så at vi er ferdige. Tannlegen ga oss Xylocain med adrenalin, og nå er vi bare litt nummen i gommene. Adrenalinet fikk blodårene til å trekke seg sammen, slik at væsken med Xylocainet ble på stedet. Det er vi glad for.

 

Et besøk hos tannlegen uten tilgjengelig bedøvelsesmiddel er nærmest utenkelig. I hvert fall helt unødvendig. Slik har det blitt. Våre liv består av utfordringer, og vi har midler for det meste. Kanskje er det bare én ting vi ikke har middel for. Folk.

Når vi møter mennesker og hører andre meninger som vi ikke liker, eller vi føler oss provosert og opprørt, skulle vi hatt et middel som bedøvet problemet. Men et slikt middel finnes ikke. Vi har bare oss selv å stole på, og hva som er gode tankemessige valg må læres.

 

Da Jaysuma Saidy Ndure hadde en kort opptreden i pressesonen etter sin VM finale på 200-meter, fikk han følgende spørsmål fra VG-reporter Øystein Jarlsbo – Hvorfor løp du så dårlig? 

– Var det dårlig? Svarte Jaysuma.

– Hadde du gjort en bedre jobb, eller? Du hadde blitt 100 meter etter alle de andre! Jeg er veldig fornøyd. Hadde jeg ikke vært det, ville jeg vært dum i hodet.  

– og det er jeg ikke.

 

Det finnes ikke midler mot andres meninger. Vi må stole på oss selv. Der noen opplever situasjoner som deprimerende og meningsløse, kan vi velge å oppleve tilsvarende situasjoner som gledelige og betydningsfulle.

Vi har et valg om vi vil være lykkelig eller ei.

Ikke la andre ta valget for deg.

 

 

Likte du det du nettopp leste?
Følg meg gjerne på Twitter Follow on Twitter og på Facebook Follow on Facebook
Blir veldig glad om du deler 🙂

 

DSC_3706

 

Har vi en vei å gå?

”This is a billion dollar country” er en rapport fra september 2012 som ble laget av International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) på oppdrag av Greater Stavanger. Rapporten viser at selskapene med hovedkontor på Forus årlig genererer en omsetning i overkant av 1100 milliarder, tilsvarende et norsk statsbudsjett. Eller 19% av nasjonal verdiskapning.

Ca 40 000 personer er sysselsatt i dette relativt lille næringsområdet som ligger mellom kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Selv om det har tatt 40 år å utvikle Forus til det det er i dag, er det først i de senere år at det er satt fokus på infrastrukturen. Dette har resultert i altfor lav veikapasitet, for få parkeringsplasser, manglende kollektivtilbud og svært få gang- og sykkelstier.

Antall arbeidsplasser antas å vokse kraftig i årene fremover, og dette forsterker en allerede opphetet debatt om hvordan samferdselspolitikken på Forus skal føres.

Jeg jobber til daglig i et IT-serviceselskap som heter Cegal. Vi leverer et totalkonsept med garantert kvalitet til olje- og gassindustrien (E&P). Vår spesialisering er rettet mot G&G miljøer. I tillegg til vårt kontor i Oslo, har vi hovedkontor på Forus. Trafikale utfordringer til og fra jobben er således et kjent problem.

Av respekt for fagfolk, politikere, synsere og “forståsegpåere”, har jeg ikke tenkt å komme med en forenklet og revolusjonerende løsning på “Forusproblematikken” her og nå. Det pågår nok debatter og prosesser rundt dette allerede. Det jeg vil rette fokus på, er hva vi kan gjøre som enkeltindivider i hverdagen, samt litt om det vi ikke trenger å gjøre.

 

Først litt om å sykle til jobben. Da vi flyttet inn i nye lokaler for noen måneder siden, var vi opptatt av å legge godt til rette for å bruke sykkelen. Flotte garderober, tørkerom for våte klær og sykkelgarasje med vaskemuligheter og utstyr for enkle reparasjoner var viktig. Samtidig var det viktig å påpeke sikkerheten og ansvaret som syklist. Syklister er som vann, tar minste motstands vei. Mange bilister opplever derfor syklister som uansvarlige trafikanter, der trafikkregler håndteres etter innfallsmetoden. Bilistene på sin side, bruker sin fysiske overmakt for det den er verdt. Som den største bølla i klassen, som vet at han kan skremme hvem som helst uten å risikere noe selv.

Personlig har jeg opplevd å bli presset ut av veien av en forarget vogntogsjåfør. Med hjelm på hodet, hjertet i halsen og familien på netthinnen, endte jeg i grøften og kunne endt mine dager. Om sjåføren gliste bredt, eller svelget tungt over nesten å ha blitt drapsmann, vet jeg ingenting om. Det jeg vet, er at konflikten mellom syklister og bilister skyldes begge parter. Et godt valg i hverdagen er å tenke seg om 2 ganger før vi blir irritert. Kanskje vi klarer å se mer enn bare vår egen side av saken?

 

Svært ofte er det kollisjoner på E39 mellom Auglendstunnelen i nord og Kvadrat i sør. Kjøreretningene er adskilt, så kollisjonene skjer vanligvis ved påkjøring bakfra. Dette medfører køer som forplanter seg til sentrum i Stavanger, til sentrum i Sandnes og til Stavanger Lufthavn på Sola. Et allerede anstrengt veinett eskalerer til et nesten uholdbart trafikkaos.

Når veiene er gode og bilene er teknisk sikre, må vi kunne erkjenne at kollisjonene først og fremst skyldes menneskelig svikt. Uten å ha annet belegg for mine påstander enn mine egne erfaringer, vil jeg si at svært mange av kollisjonene lett kunne vært unngått.

Siden trafikken er så saktegående i periodene når folk skal til og fra jobben, brukes tiden i bilen til alt mulig annet enn kjøring. Det snakkes i mobiler, det tekstes på sosiale medier og mailer leses. Alt mens vi holder luken til bilen foran så liten som mulig, slik at ingen smetter inn foran oss. Vi hater at andre presser seg frem i køen. Vi hater også å slippe biler inn fra akselerasjonsfeltene, eller å la noen i høyre fil få slippe inn i den marginalt hurtigere venstrefilen. Det samme gjelder når du vil tilbake til høyre fil igjen. Da er det payback time. I samme øyeblikk ser vi noen kraftige bremselys foran oss. Dessverre altfor sent.

Et kjøremønster med stadige akselerasjoner og nedbremsinger skaper ergerlige køer. Hadde vi klart å holde litt lenger avstand til bilen foran, hadde vi unngått mange situasjoner og holdt en høyere gjennomsnittsfart. Hjelp til selvhjelp.

Det virker som vi deltar i en konkurranse om å komme raskest mulig frem. Samtidig er vi avhengig av å dele veien med alle andre kjøretøy. Glidelåsprinsippet er den mest effektive måten å skape flyt i trafikken, men den krever at vi forstår at gevinsten ved å hjelpe andre.

På samme måte som nordmenn ikke er kjent for sin veloppdragenhet i trafikken, er amerikanerne kjent for det motsatte. Noe ufortjent vil nok noen si, med tanke på dobbeltmoralen de også er kjent for. For noen år siden diskuterte jeg nettopp dobbeltmoralen med en hyggelig amerikaner. Han hadde god selvinnsikt og ingen problemer med å erkjenne dette. Men som han sa: “Noen ganger er det kanskje bedre med dobbeltmoral enn ingen moral?”

 

Du trenger ikke være rakettforsker eller jobbe i IT-bransjen for å skjønne at det er samferdselsutfordringer knyttet til næringsutviklingen på Forus. Men vi trenger ikke gjøre det verre enn det er ved å oppføre oss dårlig.

Et godt valg i hverdagen er å ta hensyn i trafikken.

 

 Cegal bygg

Sofagruppe mot resepsjon

 
 

 

Blir veldig glad om du vil like Facebooksiden min 🙂

Populære norske blogger Blogglisten

Vi kan ha rett, eller vi kan ha det godt

strand-2

 

 

Når vi har to ører, kan vi lettere lokalisere hvor lyder kommer fra. Kombinasjonen av den lille tidsforskjellen det tar for lyden å nå begge ører, samt forskjellen i lydnivå og tonehøyde, gjør at vi klarer å kalkulere posisjonen til lydkilden i et tredimensjonalt rom.

I praksis gjør dette oss i stand til å lytte til en bestemt samtale i et rom med mange personer og forskjellige lydkilder.

Denne naturvitenskapelige funksjonen, også kalt Cocktail Party effekten, er en fantastisk egenskap vi er utstyrt med. Dessverre er vi ikke alltid like opptatt av å bruke den. Hvem har ikke opplevd å tale for døve ører?

Svenskene har på sin side et ordtak som gir en ikke-akademisk forklaring om ørene: “Naturen har gitt oss to ører og en munn, hvilket forteller oss at vi skal lytte mye og tale mindre”.

Den vittige reporteren fra Philadelphia, Franklin P. Jones, var nasjonal kjendis på 1940 og 50-tallet for sin spalte “Put it this Way” i Saturday Evening Post. Med sin skarpe penn og glimt i øyet, tok han mange saker på kornet. Utfordringen rundt folk som ikke lytter kommenterte han tørt slik: “One advantage of talking to yourself is that you know at least somebody’s listening”.

 

I vårt samfunn forventes det at vi vet mye, og at vi har mening om nær sagt alt. Derfor deltar vi i alle slags diskusjoner. Vi snakker tydelig og overbevisende om det meste, enten vi har tenkt over saken i lang tid, eller det bare dukker opp noen tanker i hodet der og da.

I stedet for å lytte, lære og forstå, vil vi ofte heller snakke selv. Når andre prater, gir det oss tid til å tenke på hva vi skal si når vi får ordet igjen. Vårt eget budskap må frem. I frykt for å glemme viktige poenger, kan det godt være at andre må avbrytes.

 

Jeg tror det er lurt å være engasjert. Vi trenger folk som selger sine idéer. Som brenner for noe. Men det kan også være lurt å velge ut sine kamper. Hvilke diskusjoner vil vi vinne, og når kan vi gi oss? Noen ganger kan det være greit å lytte mer. Vi har ikke alltid monopol på sannheten.

 

Vi kan ha rett, eller vi kan ha det godt. 

 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 

 
hits

Lokale sykehus, samferdsel og en fjellmann

 
Kanskje er det den tilkomne faren som er mest engstelig, der han kjører bak ambulansen, på den svingete veien til fødeavdelingen i Haugesund. De drøye 11 milene fra Sauda tar en evighet. Selv om det kjøres hardt. De hadde snakket om det på forhånd, og han hadde prøvd å berolige henne. Men nå var det alvor. Og seks uker for tidlig.

 
Sauda er Rogalands nordligste kommune, og i 1998 gjorde kommunen et vedtak om å gi Sauda bystatus. Med fornyet selvtillit kunne saudabuen igjen tro på et fullverdig helsetilbud. Men med i underkant av 5000 innbyggere, er det i praksis vanskelig å opprettholde alle funksjoner. Det mangler personell og økonomiske rammer.
 
I vårt langstrakte land er det mange steder som Sauda, og folk i Ytre Namdal, Nordfjordeid og Tynset vil helt sikkert nikke gjenkjennende til historien i innledningen. Krav om effektivisering gjør at pasientbehandling flyttes ut av distriktsnorge. Ved å fjerne akuttberedskapen og fødeavdelingene i lokalsykehusene, skal vi spare utgifter og redusere ventekøer.

 

Samtidig med sentralisering av helsetilbudet, pågår diskusjonen rundt samferdsel. Vi ser til Sverige og hører media fortelle “I fjor bygget de åtte ganger så mye firefelts motorvei enn oss”. Vi hører om manglende kollektivtilbud. Om manglende sikring mot rasfare. Om manglende midtdelere. Om ferjefritt vestland. Om bybaner, busway og sykkelstier.

 

Mens den tilkomne faren på vei til Haugesund foretar noen hazardiøse forbikjøringer i Vikedal, ligger hovedpersonen, barnets mor, i ambulansen foran. Riene kommer fortere nå. Kanskje må hun føde i bilen? Hun orker ikke å tenke på det nå.

 

I Norge har vi ikke råd til å bygge ordentlig infrastruktur, og vi har ikke råd til et lokalt helsetilbud. Samtidig ønsker vi et rikt og mangfoldig Norge, der folk fortsatt kan bo og livnære seg langs den langstrakte kysten vår. Der Ole Brumm ville takket ja til begge deler, ser vi ut til å gå for et kompromiss. Klassisk nok gir dette oss litt av alt, men ingenting helt slik vi ønsker.
 
I følge Maslows grunnbehov, er trygghet og sikkerhet det viktigste for oss mennesker. Effektiviseringen gjør kanskje at vi sparer penger og tid, men for noen betyr dette mindre trygghet. Det å komme raskt til hjelp er avgjørende for hvor trygge vi føler oss.
 

En mann som er kjent for sine gode hensikter, og som både var opptatt av helsetilbud og veinett, er inderen Dashrath Manjhi. Også kjent som “Mountain Man”. Mannens kone døde som følge av manglende medisinsk hjelp, da nærmeste by med doktor var 70 km unna. Denne avstanden kunne vært mye kortere hadde det ikke vært for et fjell mellom landsbyen han bodde i, og byen hvor doktoren holdt til. Manjhi ville ikke at noen andre skulle lide samme skjebne som hans kone, så derfor laget han en vei gjennom fjellet. Skjæringen var 110 meter lang, 7,6 meter dyp og 9,1 meter bred. Han jobbet dag og natt i 22 år, fra 1960 til 1982, og resultatet var at avstanden mellom stedene ble redusert til 1 km. Manjhi hadde meget god hukommelse. Han husket hele tiden hvorfor han måtte lage veien gjennom fjellet, og lot seg ikke affisere av alle hindringer på veien.
 

manjhi

 
Heldigvis slipper vi å lage veiene selv her i Norge, men kanskje vi har noe å lære av Manjhi likevel? Hva er hensikten med effektivisering? En økonomisk effekt, eller et bedre samfunn å leve i?

 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir publisert. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Stortingsvalg 2013 – Bør du ha bestemt deg?

Det er snart stortingsvalg, og i demokratiets ånd blir vi oppfordret til å bruke stemmeretten vår. I praksis blir vi utfordret til å mappe vår personlighet og våre preferanser til politikkens rikholdige utvalg av partier.

Jeg kommer til å stemme på samme parti som jeg alltid har gjort. Dette er jeg ikke alene om. Statistikker viser at kontinuitet rundt partiet vi føler vi “tilhører” er ganske vanlig. Vi vokser opp og blir sosialister, borgerlige, radikale, konservative, høyrevridde, venstrevridde, ekstreme eller kanskje noe annet.

Vi lever i et demokrati, og vi kan mene og ytre det vi vil.

Fra vi er 18 år ønsker samfunnet at vi har en formening om hvordan det store bildet bør se ut. Vi skal ha klare meninger om alt fra skole, eldreomsorg og klimapolitikk, til invandrerintegrering, skattelette og veipolitikk. Vi skal skjønne hva som er riktig bruk av oljepengene, slik at vi sikrer langsiktig, bærekraftig vekst i vårt kjære moderland.

Norge er et av verdens riktigste land. Det skal også være et av de beste landene å bo i, enten du er ung eller gammel, syk eller i arbeid, rik eller fattig. Det er derfor ikke nødvendig å bruke mange kalorier på å skjønne at “mye er på plass” i det store bildet. Vi har et solid nivå på alle våre politiske fanesaker allerede, i hvert fall sammenlignet med resten av verden.

Likevel ropes det på endringer. “Nå må noe gjøres”.

Selv om jeg med min personlighet og mine referanser har funnet et parti som støtter mitt syn, i hvert fall noe av det, er det en tvil som gnager meg litt. Blir det så mye bedre om jeg får det slik jeg vil? Hva om jeg ikke har skjønt det store bildet? Bærer min forståelse preg av at jeg ser kompleksiteten gjennom et lite kikkehull?

Hvis jeg får det slik jeg vil, må det nødvendigvis gå ut over noe annet. Jeg tviler dessverre på at jeg helt og full ut ser konsekvensene av mine ønsker, og hadde jeg visst bedre, hadde jeg kanskje stemt helt annerledes.

Vi forstår og tolker verden og livet rundt oss på forskjellige måter. Vi vokser opp, gjør oss erfaringer, påvirkes av miljø og arv og ender opp med et tankesett. Det er ingen fasit. Vi tenker forskjellig, og vi kan alle ha rett.

Trøsten må være at de fleste har det godt i Norge, og uavhengig av hvem som vinner valget, blir ikke endringene større enn at Norge antakelig vil være et av verdens beste land å bo i fremover også.

Godt valg.

 

556856_481763191849670_842168979_n-2

 

Ølhøne på grillen

 
Å grille med en gassgrill er ikke grilling. Grillingen skal ta lang tid og planlegges i god tid. Deilig lukt av brent kull og tennvæske skal fremheve den riktige smaken i råvarene, og selve grillingen bør selvfølgelig gjøres av et ordentlig mannfolk. Helst et øldrikkende et.
 
Hos oss har vi bare gassgrill. Det blir som å ha en komfyr i hagen, jeg vet. Til gjengjeld bruker vi den ofte. Faktisk hele året, og gjerne aller helst om vinteren. Med det er ikke poenget nå.
 
For oss er matlaging, der i blant “grilling”, en stor og felles interesse. Vi varierer fra å lage det helt enkle, til retter av det mer avanserte slaget. Det viktigste er å ha ferske, rene ingredienser, og lage maten fra bunnen av . Å lage maten ute, tilfører en ekstra dimensjon til opplevelsen. Derav gassgrillen.
 
Nettet er fullt av inspirerende oppskrifter, og fristende bilder av de lekreste retter gjør sitt for å inspirere. Med vår interesse for matlaging, kunne det selvfølgelig vært naturlig å skrive om dette. Men noe forsøk på å være en matblogg har ikke vært aktuelt. Likevel, i jakten på små gode valg i hverdagen , kommer vi ikke utenom mat.
 
Noe som alltid slår godt an hjemme hos oss, er roasted beer chicken, eller “ølhøne”, som vi kaller det. Dette er veldig enkelt å lage. Kyllingen blir veldig saftig, og det smaker himmelsk.
 
Leser du videre, lærer du hvor enkelt det gjøres.

 
Du starter med en boks øl (som var så sentralt innledningsvis i dette innlegget). Når den er halvfull, tar du en kniv og skjærer av toppen på boksen. Du skal ikke gjøre dette mange ganger før kniven er blitt ganske sløv, så bruk en kniv det ikke er så nøye med.
 
Ha et par fedd hvitløk og noe frisk timian oppi boksen.
 
Før kyllingen monteres på boksen, gnir du den inn med ønsket krydder.
 
Vi kan justere varmen nokså nøyaktig på vår grill, og vi pleier å ligge rundt 220 grader. Da tar stekingen ca 1 time. Kyllingen er ferdig stekt når du kjenner at låret løsner når du trekker i det.
 
Hvis du liker sprøtt skinn når den er ferdig, har du på litt godt smør og griller noen få minutter til på sterk varme. Vær obs på at smøret vil smelte under stekningen, og da kan det være greit med sølvpapir under for å unngå flammer fra grillen.
 
 

DSC_3805
DSC_3806

 

DSC_3807

 

Mens kyllingen står på grillen, er det anledning til å lage noe tilbehør. Her er en oppskrift på potetsalat som vi liker godt:

Ingredienser:

– Småpoteter 

– Vårløk

– Reddiker

– Små tomater

– Fetaost med urter på glass

– Pepper

– Ruccula

 

Slik gjør du det:

– Kok opp noen små poteter med skallet på. Avkjøl etterpå.

– Kutt opp poteter, vårløk, reddiker og tomater, og ha alt i en bolle.

– Hell over glasset med fetaost

– Ha på pepper og bland alt forsiktig

– Rett før servering har du oppi ruccula

 

DSC_3815
Mens vi venter er det lov å kose seg.

 

DSC_3808

Ferdig resultat.

DSC_3816

 

Bon appetit!

 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Pruting i Fisherman´s Village

DSC_3410_1-2

 

Vi ruslet gatelangs i Fisherman´s Village en varm midtsommerkveld tidligere i år. Et yrende marked med stolte lokale kjøpmenn dekket fortauet på begge sider. Egentlig hadde vi reist til den idylliske øyen Koh Samui for å nyte late dager, men denne fredagskvelden valgte vi å dra ut å kjenne på alle inntrykkene. Lukter, smaker. Vennlige smil. Mat i alle varianter. Nips og klær.  Og pruting.

Ungdommene i huset fikk noen håndpenger til å forhandle om pris på t-skjorter og andre akutt innbilte nødvendigheter. Motparten solgte allerede billig, og krevde lite. Det billige kunne faktisk bli enda billigere.

Vi fikk en flau smak i munnen. Pruting, selv om det er en del av livet i Thailand, føltes som å ta penger av noen som allerede hadde lite. Vi bestemte oss for å prute prisene oppover. En åpenbart uvanlig forhandling som skapte mye glede.

Fremdeles smiler vi av denne opplevelsen hjemme hos oss.
 
Et godt valg i hverdagen er være raus når du kan. Det trenger ikke koste så mye.
 

DSC_3361-2

 

DSC_3118-2
 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Delekultur

 
Mange av oss er glad i kaffe. Det vil si, nå kjøper vi gjerne espresso, cappuccino, macchiato, caffe latte eller noe annet som baristaen i kaffebaren kan trylle frem. Noen sier at kaffe er kultur, og det har de antakelig rett i. Vi er jo blant dem som drikker mest kaffe i hele verden, kun slått av finnene.
 
Her om dagen traff vi en kar som neppe er ofte i kaffebarer, og en cortado stod ikke øverst på ønskelisten hans. Bare min antakelse, riktig nok, siden han etter alt å dømme hadde andre prekære behov å dekke. Han solgte gatemagasinet Asfalt, og min kjære kjøpte like godt 2 eksemplarer.
 
I magasinet kunne jeg lese om et nytt tilskudd til delekulturen som nå brer om seg. Fra før kjenner vi til eksempler om Bonaqua som fronter kampanjen “3 liter rent vann til Afrika” (Hver gang man kjøper en flaske Bonaqua, går 3 liter vann til Røde Kors sitt “Vann for livet”-prosjekt i Afrika. Flasken koster det samme som før.), og om TOMS Shoes som i sin “One for one”-kampanje gir bort et par sko til et barn i nød for hvert par sko de selger.
 
I Asfalt kunne jeg lese om “Smilekaffe”. Et konsept der folk med penger (altså vanlige folk, som deg og meg), kan kjøpe en ekstra kaffe, som noen uten penger kan hente senere. Et enkelt og kjærkommet konsept (som også eksisterer i andre byer enn Stavanger), som inkluderer alle i vår kaffekultur. Også selgere av gatamagasinet Asfalt. Kanskje det stod en kaffe på ønskelisten hans likevel?
 
Jeg tenker at det å kjøpe Asfalt er et lite, men godt valg i hverdagen. Det gir lønn for ærlig arbeid, samtidig som magasinet inneholder nyttig informasjon om livet rundt oss.
 
Det som ga meg inspirasjon til dette innlegget var faktisk ikke Asfalt eller kaffe, men det som skjedde da min kjære ga mannen en klem. Et stort og ektefølt smil brøt frem bak en skitten og rufsete fasade. Den ubeskrivelige gleden han viste over å bli sett, hørt og verdsatt, gjorde sterkt inntrykk. Det blir enkelt å selge Asfalt til vår familie fremover.
 
 

Gatemagasinet Asfalt Stavanger

 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir publisert. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

God start på dagen

402790_614588428567145_1900551431_n

 
 
Det skal visstnok hjelpe på humøret å stå opp på riktig fot om morgenen. For folk flest er nok dette et uttrykk, og ikke en reell bekymring som følger etter at vekkerklokken har skremt oss ut av dvalen. Vi står opp slik vi pleier å gjøre. Vi følger våre godt innarbeidede rutiner, og uten overraskelser beveger vi oss effektivt og målrettet, uten unødvendige anstrengelser, som en brusflaske på et samlebånd. Helt til vi er fremme. Klare til bruk.
 
Selv om det ikke er valg av «fot å stå opp på» som avgjør humøret, er det opplagt at det er andre valg i vår morgenrutine som bidrar til sinnsstemningen utover dagen. Slik jeg ser det, så kan disse valgene deles inn i 2 grupper. Det er de valgene som berører deg selv, og det er de valgene som berører andre. La oss først dvele litt med et par viktige valg som berører oss selv.
 
Søvn er viktig. Det er noe alle vet. Likevel har mange av oss lakenskrekk, og gleden over sene kvelder vinner over stuptrøtte morgener. I stedet for å våkne uthvilt og klar for en ny og spennende dag, er tanken på å sove litt frempå, eller i hvert fall trykke en gang til på snooze-knappen, det mest åpenbare ønsket.  Dessverre er dette bare lov i helgene, i beste fall. Ellers er det ingen bønn. Skole eller jobb venter på de fleste av oss. Det å gi seg selv nok søvn om natten, kan bety en god start på dagen som kommer. Godt humør henger sammen med overskudd.
 
Det heter seg at «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Et valg du står foran hver morgen er derfor om du vil være fornøyd med deg selv denne dagen. Et valg som også gjelder når hodet er fullt av bekymringer, eller når du opplever elementer som du har definert som feil. Hvis man klarer å senke forventningene, og akseptere at bekymringer og feil er en del av normalsituasjonen, går det kanskje an å velge å være fornøyd med livet likevel. Godt humør henger sammen med å være fornøyd.
 
Vi har ansvar for egne handlinger, og det bør være stort rom for å gjøre valg som bare berører oss selv. Utfordringen er dog at vi ofte ikke ser at våre valg berører andre. Hva er det første du sier til dine kjære når du nettopp har stått opp? Hvilket tonefall har du? Svarer du med «én-stavelses-ord»? Smiler du, eller er du morgengretten? Et bevisst valg om å starte dagen med et positivt kroppsspråk og en vennlig stemme, gjør ikke bare at du har det godt selv, det skaper også glede hos andre. Glede og begeistring smitter.
 
Hørt om henne som sa til mannen «Du sier aldri at du elsker meg», hvor på han svarer «Jeg sa det jo da vi møttes for første gang. Hvis det endrer seg, skal jeg gi beskjed». Alle liker å føle seg sett, hørt og verdsatt. Selv om vi forhåpentligvis vet hvor landet ligger, ønsker vi små bekreftelser i hverdagen. Hva med å glede din kjære med en liten overraskelse i morgen tidlig? Det trenger ikke være mer enn en håndskrevet lapp med kjærlige ord. Eller noen telys formet som et hjerte. Eller at du setter på låten dere danset til første kvelden. Du vil garantert få en god start på dagen.
 
 
Velg å ha en god dag!
 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir publisert. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten