Ensom eller alene?

Gjennom en liten åpning i den massive muren, siver noen få lysstråler inn i den mørke, fuktige fengselscellen. Størrelsen på cellen får meg til å grøsse, og jeg kjenner umiddelbart et ubehag når fingertuppene berører veggene på begge sider når jeg strekker ut armene. Jeg bøyer meg litt ned for å se ut av åpningen. En iskald trekk pisker mot kinnene, og jeg må myse for å se klart. Rett der, på den andre siden av sjøen, så nære, men akk så fjernt, ligger sivilisasjonen, friheten og lykken.

Jeg reiser meg opp og lukker øynene et lite øyeblikk. Hvordan er det mulig å overleve i en slik isolasjon, tenker jeg, i det guiden på hodetelefonen leder meg videre gjennom blokkene på det som en gang var det beryktede statsfengselet på Alcatraz. Stedet for de verste av de verste forbryterne.

Fanger som blir intervjuet om tiden bak lås og slå ute på fengselsøya, forteller at de små kikkhullene i muren var noe av det verste de opplevde. Det å kjenne lukten, høre lyden og se små glimt av samfunnet gjennom disse hullene, forsterket savnet etter samtaler, berøringer og nærhet.

Etter fysiologiske og trygghetssøkende behov, anses sosial tilhørighet som det mest grunnleggende behovet for oss mennesker. Vi trenger kjærlighet, vennskap og å føle oss sett, hørt og verdsatt. Mangler vi dette, vil det påvirke vår atferd og motivasjon til behovet er dekket. For mange kan angsten for ensomhet være så stor at vi holder fast på nære personer i livet vårt, selv om det er mennesker som ikke gjør oss godt.

Når vi konstant omgis andre mennesker, enten det er fysisk eller virtuelt gjennom sosiale medier, er det fort gjort å glemme noe vesentlig. Behovet for tilhørighet gjelder ikke bare i relasjoner til andre mennesker, det gjelder også i relasjonene vi har til oss selv. Det er vondt å kjenne på ensomhet, men det må ikke forveksles med alenetid. Det å ha tid til å være alene er faktisk et grunnleggende behov som vi ikke må overse.

Har du tenkt over hva som skjer med deg når du er alene? Færre forstyrrelser fra omverdenen, betyr redusert strøm av nye impulser til hjernen. Det som allerede er inni hodet ditt, får dermed fred og spillerom til å struktureres og videreutvikles.

Ved å rydde og sortere tankene i kategorier, blir du for eksempel bedre til å skille mellom hva du synes er viktig eller uviktig, hva som er rett eller galt og hva du synes er positivt eller negativt.

Alenetid gir deg også anledning til å re-tenke og fordype deg i mer sammensatte og kompliserte tankerekker. Det kommer til nytte i samtaler. Alle har vi vel argumentert ut fra det vi tenker der og da, og ubevisst gitt inntrykk av at vi har tenkt nøye gjennom et tema?

Tankene beskriver verden slik du ser den. Når du ikke fordyper deg utover det som faller deg inn, skaper tankene en unyansert oppfattelse av livet rundt deg.

Hvordan du oppfatter verden, sier altså noe om hvordan du tenker. Lærer du å fordype deg og forstå hvordan du tenker, lærer du også å forstå hvorfor du oppfatter verden slik du gjør. Dette er nyttig å vite, for når du forstår hvordan du oppfatter verden, kan du bedre oppfatte og forstå deg selv.

“Hvem er jeg?” kan altså forklares med slik du tenker om det som er rundt deg. Tenker du annerledes, er også du en annen.

Alenetid er derfor gull verdt om du vil finne deg selv, og utvikle deg til den personen du ønsker å være. Husk bare at alenetid ikke handler om ensomhet, men om å praktisere oppmerksomt nærvær til deg selv.

Alenetid vil gjøre at du lærer nye sider om deg selv. Mindre impulser og mer ro og fordypning vil gjøre deg bedre i stand til å sortere bort negative tanker. Du vil bli bedre kjent med dine styrker og svakheter, slik at du kan gjøre mer av det du liker, og håndtere det du ikke liker på en bedre måte. Du vil lære å stå støtt alene, og du vil innse at selv når du er sammen med andre, er du egentlig alene. Du er et unikt, selvstendig individ på vår jord.

Et godt valg i hverdagen er å aldri unnskylde deg for å trenge tid for deg selv.

 

(Foto: Frank Garneng)

 

 

Mentalvitamin

 
Hvis jeg tar med alle dager jeg har levd, har jeg visst passert 40 år. En petimeter vil endog si med god margin. Heldigvis er jeg ung til sinns, og jeg er sprek når jeg spenner muskler foran speilet. Huden er ganske stram, når jeg løfter den litt, og når jeg har dusjet, er jeg høy og mørk.
 
Jeg synes det høres ut som en drømmemann, men jeg er jo inhabil. Frisøren min derimot, hun er habil nok så det holder. Her om dagen viste hun sin ærlige side også:
 
– Det begynner å bli ganske grått nå, Frank. Bruker du en god sjampo?
 
– Aner ikke, svarer jeg. Jeg bruker bare det jeg finner i dusjen.
 
– Du hadde nok ikke vært så tørr i hodebunnen hvis du hadde brukt en skikkelig sjampo, fortsetter hun.
 
Det blir stille. Hun fortsetter å klippe. Helt ubevisst begynner jeg å tenke på sjampo-reklamen som går på TV for tiden. Var det ikke noe med pro-vitamin eller noe sånt?
 
Vitaminer er i vinden som aldri før. Vi bombarderes med inntrykk gjennom all mulig produktreklame, men også gjennom debatter og meninger i media og andre steder. Det er på ingen måte nødvendig å være lege, kjemiker, forsker eller ha en annen vitenskaplig bakgrunn for å ytre bastante synspunkt. Alle virker å ha en mening om disse organiske molekylene som kroppen vår trenger for å opprettholde normale funksjoner.
 
Utgangspunktet for vitaminene er mangelsykdommene som tok livet av store folkemengder opp gjennom historien. Det anslås for eksempel at to millioner sjøfolk døde av skjørbuk i årene 1500 til 1850. Man trodde at folk ble syke av noe de hadde spist, mens de i realiteten ble syke av det de ikke hadde spist. Erkjennelsen av at et mangelfullt kosthold var årsaken til skjørbuk og en rekke andre sykdommer tok lang tid. Først i 1912 kom selve gjennombruddet for vitaminene. Den polske biokjemikeren Casimir Funk, greide å isolere tiamin, eller vitamin B1 som det er mest kjent som, og fastslå at vitaminet tilhørte en nitrogenholdige molekylfamilie. Han satte sammen ordene “vital” og “aminer” og dannet det nye ordet vitaminer. I ettertid vet vi at bare noen av vitaminene er aminer, altså nitrogenholdige.
 
Det karakteriske ved vitaminer er det store misforholdet mellom dosering og effekt. Vi har stort behov for vitaminer, men det er ikke stort vi har behov for. Hvor mye vi har behov for, er det i tillegg stor uenighet om. Det er kanskje ikke så rart, for det er uansett svært små mengder det er snakk om. Noen titalls gram er kanskje alt vi trenger gjennom et helt liv. Dette gjelder for eksempel for C-vitamin og vitamin B1. De nordiske næringsstoffanbefalingene er nylig blitt revidert, og her er anbefalt daglig inntak av vitamin D økt med 33 % fra de forrige nordiske anbefalingene, dvs. fra 7,5 μg/dag til 10 μg/dag. Vitamin D, som egentlig er et hormon, er et av de viktigste stoffene for kroppen vår. Dette får vi delvis gjennom maten vi spiser, men i størst grad gjennom solens virkning på huden.
 
Vitaminer er i utgangspunktet organiske, det vil si de stammer fra levende organismer som planter og bakterier. I de senere år har det kommet syntetiske vitaminer som tilsies å ha samme effekt som organiske, men dette er et betent tema med mange meninger.
 
Forskjellen på vitaminer og mineraler, er at mineraler er de kjemiske stoffene i det periodiske system. 92 grunnstoffer forekommer naturlig her på jorden, og de fleste av dem passerer gjennom kroppen vår en eller flere ganger i løpet av livet.
 
Det besynderlige med vitaminer og oss mennesker, er at vi ikke kan produsere dem selv når vi er så avhengige av dem. I dyreriket er det faktisk bare marsvin og mennesker som ikke klarer å fremstille C-vitamin i egen kropp. En potet fikser det greit.
 
Et vagt definert doseringsbehov, kombinert med drømmer om god helse og et vakkert ytre, gjør at vi stadig blir eksponert for produkter med vitaminer som en del av salgs-pitch’en. I Norge er Lilleborg en betydelig produsent og markedsfører av produkter til personlig pleie, og et av deres produkter er Vitamin Explosion Shampoo. Dette produktet markedsføres slik på deres nettsider:
 
“Drømmer du om et sunt, vakkert og velduftende hår? Nyheten Vitamin Explosion fra Sunsilk Minerals inneholder Pro vitamin B og vitamin C og E som gjør håret sunt fra rot til spiss.”
 

 
 
Min første tanke er at det må være meget vanskelig for produsenten å bevise dette, men så leser jeg videre på nettsidene deres:
 
“Innovasjon, basert på god forbrukerforståelse, er mye av forklaringen på den sterke posisjonen Lilleborg og de mange, kjente merkene har i dag.”
 
Lilleborg opplever altså at folk flest, altså jeg, har god forbrukerforståelse, og at jeg derfor lett skjønner hvilken effekt Pro vitamin B og vitamin C og E har på håret.
Dessverre, Lilleborg, dette skjønner jeg lite av. Er det opplagt at jeg mangler disse vitaminene? Kan vitaminer virkelig trenge inn i hodebunnnen eller håret? Jeg har lært at vitaminer kun kan tas oralt for å oppnå virkning, og å drikke sjampoen anser jeg som helt uaktuelt.
 
Om det er utseende eller helse vi er opptatt av, så handler det om å ha det godt inni seg.
Har du noengang tenkt på hva som er de beste vitaminene for deg?
 
Et godt valg kan være å gjøre minst en ting daglig som du vet gir deg en god vitamininnsprøytning.

 
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Godfølelsen

 
Den unge mannen som serverer gjestene har på seg en velbrukt lederhosen som går til knærne. Leggene er bare, og oppe har han kun en tynn t-skjorte. Det ser kaldt ut. Selv om solen er oppe, er det tidlig på dagen, og snøen er fortsatt hard etter nattefrosten. Vi er på vei til Zürs fra Rüfikopf og har en pause på Trittalp, en restaurant rett i skiløypen. Mannen serverer en Heiße Schokolade mit Rum til min kjære. Hun griper tak rundt koppen og varmer seg.
 
– Det virker litt enkelt. Husk det er mer mellom himmel og jord enn det vi forstår, poengterer min kjære.
 
Hun har påskebudskapet i bakhodet. Det er langfredag, dagen da Jesus Kristus døde på korset, og to dager til påsken begynner.
 
– Hvis det er så enkelt, er det jo mulig å ha det godt hele tiden, fortsetter min kjære, men det er det ingen som har.
 
Jeg merker at min argumentasjon faller litt sammen. Tro kan bortforklare all vitenskap.
 
– Men ABC-modellen er ikke noe jeg har funnet på, protesterer jeg. Det er en del av den kognitive terapimodellen til Aaron Beck, en anerkjent psykologisk teori. Du kan vel ikke avlyse modellen ved å trekke inn x-faktorer og overtro?
Jeg vet at hun godt kan ha rett. Det er så mye vi ikke forstår. Men jeg holder på mitt. Jeg fasineres av tanken om konstant godfølelse. Kan det være mulig?
 
ABC-modellen baserer seg på en teori om at det ikke er gitt at en bestemt hendelse automatisk medfører en bestemt følelse. Mellom tidspunktet fra en hendelse oppstår til vi har en følelse om hendelsen, gjennomgår vi en prosess som er helt avgjørende for hva vi føler. Du kan si det finnes en bro mellom hendelsene og følelsene, og denne broen er tankene våre.
 
Ordet «kognitiv» refererer til hva vi oppfatter, tenker og husker om en hendelse. Videre er “kognitiv tilnærming” å bli bevisst negative tanker og å jobbe mot å endre dem. Teorien er at vi ikke føler frykt, hat, glede, sorg eller sinne bare på grunn av hendelser i seg selv, men også ut fra hvilke tanker vi gjør oss om hendelsene. Klarer vi å endre tankene, kan vi også endre følelsene.
 
ABC-modellen består av følgende kronologiske deler:
 
A: Hendelsen
B: Tankene
C: Følelsene
 
Dersom vi har negative følelser (C), kan vi gå tilbake til tankene (B) og re-tenke, altså å finne alternative måter å tenke på. Klarer vi å finne positive tanker om hendelsen, resulterer det i mer glede. Jakten på godfølelsen begynner derfor med tankene, derav uttrykket “Du er det du tenker”.
 
Min kjære tar en slurk fra koppen og ser ut over de snødekte fjellene. Jeg forsetter argumentasjonen.
 
– Ta for eksempel meg da jeg stod på toppen av den røde løypen ned til Trittalp. Det var en konkret hendelse. Jeg tenkte at jeg helt sikkert ville komme til å falle på det isete føret. Jeg tenkte at stålkantene mine ikke var skarpe nok lenger, og at jeg ikke var like god på ski som ungdommene som rant foran meg. Jeg ville garantert falle. Så flaut og ydmykende. Jeg følte meg elendig.
 
– Men, avbryter min kjære, du falt jo ikke?
 
– Nei, nettopp! Før jeg satte utfor, tenkte jeg på nytt. Jeg re-tenkte, utbryter jeg, full av begeistring over mitt eget eksempel. Hvorfor er jeg så sikker på at jeg vil falle? Er det flaut å falle? Jeg kjenner da mange som har falt på ski, og det på mye enklere steder, og jeg synes ikke de er klønete av den grunn. De har bare vært uheldige. Faktisk skal de heller ha ros for å ha prøvd. Det er kjedelig å falle, men så lenge ingen blir skadet, er det ingen krise.
 
– Så etter å ha re-tenkt, hadde du godfølelsen, spør min kjære og smiler?
 
– You bet! For en fantastisk påske vi har her i Østerrike!
 
Dessverre er det slik at vi ofte automatisk tenker negativt. Vi overdriver gjerne konsekvenser, altså katastrofetenker, vi undervurderer egne evner og vi påtar oss unødvendig mye skyld.
Et godt valg i hverdagen er derfor å trene på re-tenking. Lag godfølelsen.
 
Lykke til!
 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir varslet. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten

Hvem er du?

 
Er du klar for en oppgave?

 

Tenk på en person som du kjenner godt, og se for deg ham eller henne ved kjøkkenbordet hjemme hos deg. Nå skal du fortelle meg hvem dette er. Start med navnet. Kjønnet avsløres implisitt. Gå videre med alderen. Er dette et barn, en ungdom, et voksent menneske eller kanskje en eldre mann eller dame? Hvordan ser personen ut? Tykk, slank? Høy, lav? Eller kanskje noe i mellom? Hvordan ser håret ut? Fargen på øynene? Noen spesielle kjennetegn? Har personen egne barn? Hva er sivil status? Hva gjør personen om dagene? Går personen på skole? Jobber han/hun?

OK. Nok personalia. Hvordan er personen? Utstråler personen godhet? Er utstrålingen ekte? Er personen selvisk eller uselvisk? Motiveres vedkommende mest av status og berømmelse, eller av fravær av dette? Noen mennesker tapper oss for energi. Andre egger ofte til diskusjon. Er denne personen slik? Kan du føle en positiv energi som gir deg styrket selvfølelse, eller blir du heller mentalt sliten av vedkommende? Det kan være gøy med konkurranse, men er denne personen så opptatt av konkurranse at det nesten er plagsomt? Hva med empati? Lytter personen? Er personen flink til å se andre mennesker? Ikke bare det åpenbare, men hele det sanne mennesket?

Det er forståelig at oppgaven er vanskelig. Det ble mange spørsmål, og mye å tenke over. Du er snart ferdig, men det vanskeligste gjenstår. Klarer du litt til? Oppgaven fortsetter under bildet.

 

DSC_4670

 
Forestill deg nå at du setter deg ned ved siden av personen du har beskrevet så detaljert. Ser du det for deg? Dere sitter sammen ved kjøkkenbordet ditt, og du har din faste plass.

Vi har blitt godt kjent med den andre personen, men nå vil vi vite hvem du er. For å gjøre det litt mer komplisert, vil vi at den andre personen skal beskrive deg. Altså, sett gjennom øynene til personen ved siden av deg ved kjøkkenbordet, hvordan ville denne personen beskrevet deg?

Vi tar de samme spørsmålene som da du beskrev ham/henne, men vi dropper de enkleste, dem om personalia.

Hvordan er du? Husk, det er personen ved siden av deg som svarer på spørsmålene. Du bare forteller hva han eller hun sier. Altså, hvordan er du? Utstråler du godhet? Har du en maske på deg, eller er du det vi ser? Er du selvsentrert og selvopptatt? Ikke litt en gang? Hva motiveres du av? Er det slik at de viktigste tingene i livet ditt er gratis, og de nest viktigste tingene er … dyre? Hvordan er det med energien? Deler du? Eller tar du? Vinner du stort sett diskusjonene, eller har du det godt? Er du bedre enn gjennomsnittet? I alt?

Du skal slippe å svare på om du er flink til å lytte og å se andre mennesker.
Men jeg har to små spørsmål igjen til deg. To spørsmål, som egentlig er ett.

Du har vært observatøren i denne øvelsen, og du har svart på en rekke spørsmål om begge personene ved kjøkkenbordet ditt. Nå lurer vi på, hvem er du? Hvem er observatøren?

 

Jesu berømte ord fra bergprekenen, om å se splinten i sin brors øye, men glemme bjelken i sitt eget, har i høyeste grad aktualitet fortsatt. Det er enkelt å se andres feil og mangler, men klarer vi å se vårt eget sanne selvbilde?
Selvinnsikt er starten på god mental helse. Et godt valg i hverdagen, er derfor å sette av litt tid til å betrakte seg selv fra utsiden.
Slik kan du endres til den beste versjonen av deg selv.

 

Lykke til.
 
 

 
 


Lik min Facebook side og bli oppdatert på nye blogginnlegg.
 


hits

Lokale sykehus, samferdsel og en fjellmann

 
Kanskje er det den tilkomne faren som er mest engstelig, der han kjører bak ambulansen, på den svingete veien til fødeavdelingen i Haugesund. De drøye 11 milene fra Sauda tar en evighet. Selv om det kjøres hardt. De hadde snakket om det på forhånd, og han hadde prøvd å berolige henne. Men nå var det alvor. Og seks uker for tidlig.

 
Sauda er Rogalands nordligste kommune, og i 1998 gjorde kommunen et vedtak om å gi Sauda bystatus. Med fornyet selvtillit kunne saudabuen igjen tro på et fullverdig helsetilbud. Men med i underkant av 5000 innbyggere, er det i praksis vanskelig å opprettholde alle funksjoner. Det mangler personell og økonomiske rammer.
 
I vårt langstrakte land er det mange steder som Sauda, og folk i Ytre Namdal, Nordfjordeid og Tynset vil helt sikkert nikke gjenkjennende til historien i innledningen. Krav om effektivisering gjør at pasientbehandling flyttes ut av distriktsnorge. Ved å fjerne akuttberedskapen og fødeavdelingene i lokalsykehusene, skal vi spare utgifter og redusere ventekøer.

 

Samtidig med sentralisering av helsetilbudet, pågår diskusjonen rundt samferdsel. Vi ser til Sverige og hører media fortelle “I fjor bygget de åtte ganger så mye firefelts motorvei enn oss”. Vi hører om manglende kollektivtilbud. Om manglende sikring mot rasfare. Om manglende midtdelere. Om ferjefritt vestland. Om bybaner, busway og sykkelstier.

 

Mens den tilkomne faren på vei til Haugesund foretar noen hazardiøse forbikjøringer i Vikedal, ligger hovedpersonen, barnets mor, i ambulansen foran. Riene kommer fortere nå. Kanskje må hun føde i bilen? Hun orker ikke å tenke på det nå.

 

I Norge har vi ikke råd til å bygge ordentlig infrastruktur, og vi har ikke råd til et lokalt helsetilbud. Samtidig ønsker vi et rikt og mangfoldig Norge, der folk fortsatt kan bo og livnære seg langs den langstrakte kysten vår. Der Ole Brumm ville takket ja til begge deler, ser vi ut til å gå for et kompromiss. Klassisk nok gir dette oss litt av alt, men ingenting helt slik vi ønsker.
 
I følge Maslows grunnbehov, er trygghet og sikkerhet det viktigste for oss mennesker. Effektiviseringen gjør kanskje at vi sparer penger og tid, men for noen betyr dette mindre trygghet. Det å komme raskt til hjelp er avgjørende for hvor trygge vi føler oss.
 

En mann som er kjent for sine gode hensikter, og som både var opptatt av helsetilbud og veinett, er inderen Dashrath Manjhi. Også kjent som “Mountain Man”. Mannens kone døde som følge av manglende medisinsk hjelp, da nærmeste by med doktor var 70 km unna. Denne avstanden kunne vært mye kortere hadde det ikke vært for et fjell mellom landsbyen han bodde i, og byen hvor doktoren holdt til. Manjhi ville ikke at noen andre skulle lide samme skjebne som hans kone, så derfor laget han en vei gjennom fjellet. Skjæringen var 110 meter lang, 7,6 meter dyp og 9,1 meter bred. Han jobbet dag og natt i 22 år, fra 1960 til 1982, og resultatet var at avstanden mellom stedene ble redusert til 1 km. Manjhi hadde meget god hukommelse. Han husket hele tiden hvorfor han måtte lage veien gjennom fjellet, og lot seg ikke affisere av alle hindringer på veien.
 

manjhi

 
Heldigvis slipper vi å lage veiene selv her i Norge, men kanskje vi har noe å lære av Manjhi likevel? Hva er hensikten med effektivisering? En økonomisk effekt, eller et bedre samfunn å leve i?

 

AnnonseHeader1

 
 

Denne bloggen har en Facebookside hvor nye innlegg blir publisert. Hyggelig om du vil besøke den 🙂
 

Populære norske blogger Blogglisten